Jeg er forelsket, men jeg kjenner han ikke.

Hei! Her var det mange tanker! Kjempe bra! Jeg synes at du skal være kjempe stolt av deg selv som har så mye innsikt i hva du føler og opplever, og også kanskje hav du bør jobbe med. Dette er bra. Det som er mindre bra er at du har det sånn, og selv om du vet om det, så vet du ikke hvordan du skal håndtere det. Der kan jeg hjelpe deg. Her er noen innspill fra min side:

1. Oppsøk fagperson. Disse tingene er det ganske vanskelig å gå løs på alene. Dette kan handle om barndom, trygghet og tilknytning, og kan være ganske utfordrende å jobb med. Med samtaler med en fagperson, så kan dere se på dette sammen, og du trenger ikke å være så alene om ting. Her foreslår jeg helsestasjon for ungdom, fastlegen eller psykolog.
   
2. Les om tillknyttning. Her Bowlby og Ainsworths tilknytning. Jeg kan forklare litt kort her. Man kan ha trygg, ambivalent, avvikende eller destruktiv. Hos meg tolker jeg det som at du har litt utrygg såkalt ambivalent, og det blir vanskelig å vite hva som er hva, han eller deg eller dere eller ikke dere. - og du er redd for å miste. Det er slitsomt i lengden. Heldigvis så kan man jobb litt med seg selv og egen tilknytning. Her kan verktøy i artikkelen om å endre en vane (under) faktisk være til hjelp.
   
3. Lag en liste for deg selv; med ting du mener handler om han, om deg, om deg og han, og redselen for at det ikke blir dere. Sorter tanker og følelser. Gjerne bruk tankekjør.
   
4. Prøv å slapp av og vær mer her og nå. Mediter. Få avstand.
   
5. Tenk at det er helt greit å være seg selv. Det er helt i orden å føle at en date eller flere er suksess, og det er helt greit at man ønsker å være sammen med noen - og at du synes han er fin. Når du aksepterer det mer med deg selv, så kan du også slappe av og være mer i det.
   
6. Snakk med han om det. Fortell at du synes det er hyggelig å møte noen som er så fine, og at du er redd for at det skal ta slutt. Ikke snakk om det som om det er et forhold, men heller si at du er redd for at dere ikke blir kjent, eller at du er var for avvisning. Når du er åpen om det du er redd for, så kan det være at han kan være åpen om det han er redd for også. Da blir det heller ikke så stort og vanskelig, eller ensomt.
   
7. Når vi setter ord på det vi er redd for, så mister det styrke. Derfor så foreslår jeg at du jobber litt med artiklene under, og bruker de verktøyene som er der. Jeg tror det kan være bra for deg at du har en teknikk du kan gjøre når tankene og bekymringene tar overhånd. Bekymringer starter ofte med negative tanker som kobler seg sammen til lange tankerekker. Disse negative tankene er ofte litt overdrevne og urealistiske. Det kan hjelpe å prøve å finne litt mer ut av disse tankene og sortere litt i dem.
   
8. Du kan for eksempel spørre deg selv: Hva er det verste som kan skje? Er det sannsynlig at det jeg er redd for vil skje? Du kan også spørre deg om det finnes andre alternative tanker. Hvis du merker deg de negative tankene, kan du trene på å finne mer positive og realistiske tanker. Hvis bekymringene tar overhånd, kan du også prøve å spørre deg selv: "Er det til hjelp å bekymre seg?" eller "Er disse tankene nyttige for meg?"
   
9. Snakk med venner og familie om det, og vær åpen med deg selv. Da blir du også mer venn med deg selv, og du er mer på lag med deg selv. Styrk selvfølelsen din og selvtillit, og ha tillit til at gode ting skjer med deg. Det kan være at det går bra, og at dere blir bedre kjent, og det kan være at det går over, og at det kanskje var til det beste. Hvem vet, men det er dette du finner ut av nå.
   
10. Les artiklene under, de kan hjelpe deg.
    
    Sender deg en varm klem!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.