Partneren min har det vondt. Hva kan jeg gjøre?

Hei.
Så fint at du skriver til oss i ung.no.
Vi er her for deg!

Jeg forstår veldig godt at du blir bekymret. Partneren din har det tøft og du tror det nå også kan dreie seg om selvmordstanker. Det er alvorlig og bekymringsfullt.

Først og fremst: jeg tenker du allerede er en veldig god venn! Du bryr deg, og nå også tenker på hva du kan gjøre for å støtte. Din partner er heldig som har deg! Fortsett å være en god, lyttende og støttende venn. Vær åpen på at du er her og at du gjerne vil gjøre det du kan for å være en god støtte nå og fremover.

En hovedregel når det kommer til selvmordsproblematikk er at en alltid skal snakke med noen om det. Det gjelder også for deg som nå har fått vite at en god venn har det så vondt at du mistenker selvmordstanker. Du skal ikke holde dette for deg selv. Det blir altfor vanskelig for deg, og det kan kjennes helt forferdelig dersom noe alvorlig skjer. Da vil du kjenne på veldig vonde følelser, som eksempelvis skyldfølelse. Selv om det aldri er noen andres skyld ved selvmord. Men de tankene dukker uansett opp, og kanskje spesielt dersom en har kjent til at det er så pass vondt.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med en voksen, som du har tillit til. Det kan være en forelder, en annen trygg person i familien eller i nettverket ditt. Du bør fortelle om det du vet og om dine bekymringer. Der kan du få god støtte og hjelp for deg selv, og sammen kan dere finne ut av hva dere kan gjøre nå for at partneren din får den hjelpen som trengs.

Jeg tenker - partneren din har snakket med deg av en grunn. Og det du kjenner på bør du ta på alvor. Snakk med partneren din om dine bekymringer og vær tydelig på at du vil hjelpe.

Når noen snakker om det som kjennes vondt så er det en hånd som rekkes ut. Det vet vi som jobber med psykisk helse. Når en snakker om egen psykisk helse, så er det tegn på at en vil ha hjelp. Vår erfaring er også at det ikke blir trøblete i etterkant dersom en går videre til en voksen. Men heller takknemlighet. Partneren din vil forstå at du gjør det rette for deg selv og for hen.

Du kan også gå til enten helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom. Der kan du fortelle om det du vet og melde bekymring for ham. Du kan være anonym. De vil ta deg på alvor og de kan tilby han en samtale. Eventuelt kan du forsøke å motivere hen til å bli med dit, sammen med deg, så kan hen både ha deg der som en trygghet og få hjelp videre. Helsesykepleier på skolen/Helsestasjon for ungdom vil vurdere hva hen er i behov av og de kan ordne slik at det blir sendt en henvisning til eksempelvis BUP eller DPS (psykisk helsevern for barn og unge eller psykisk helsevern for voksne).

Søk støtte hos de du har rundt deg. Det vil være godt for deg. Du trenger det nå. Det er virkelig tøft å bekymre seg for en nær. Du skal ikke være alene om det.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen