Jeg har egentlig ikke lyst til å gå på skole, vil studere musikk!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er tungt, og jeg kan forstå at du er utslitt og forvirra akkurat nå. Du er ikke lat, vanskelig eller “feil” – du er en 16-åring som har vært i noe som tappet deg for lenge.

Det er ikke sant at du må velge mellom å ha det bra nå og å ha en god framtid.
Men akkurat nå er du stuck i en situasjon som ikke passer deg, og det er derfor alt føles så håpløst.

Når du gruer deg hver dag, føler deg utenfor sosialt, er helt tom når du kommer hjem og mister overskudd til det du elsker (musikk) da er det ikke rart at skolen føles som fienden. Det er et tegn på at formen du går i skole på ikke funker for deg – ikke at du er svak eller har valgt “feil drøm”. Studieforberedende er ikke laget for alle, spesielt ikke for kreative folk som lærer best gjennom å gjøre, skape og føle mening.

Å satse på musikk betyr ikke at du må hate livet ditt fram til du er 25, gå på en linje som tapper deg helt og flytte langt vekk hvis du ikke er klar for det. Det finnes mellomløsninger. Og du trenger ikke ha hele planen klar nå.

Her er det noen tips til hva du kan gjøre:

Snakke med rådgiver/helsesykepleier på skolen. Dette er viktigere enn det høres ut. Du kan si akkurat det du skrev her. De kan hjelpe med å bytte linje, tilrettelegging, redusert fagmengde og plan for senere musikklinje/folkehøgskole. Dette er ikke å “gi opp”. Det er å ta ansvar for deg selv.

Du trenger ikke elske studiespes for at det skal være nyttig. Det kan være et verktøy, ikke en identitet. Du kan fokusere på å komme deg gjennom, gjøre minimum der du kan og spare energien til musikken. Mange musikere har gjort nettopp det.

Akkurat nå er problemet ikke at du mangler talent eller vilje. Problemet er at du er for sliten. Noen små, konkrete ting som kan hjelpe:

• Senk lista: 20–30 min musikk er nok
• Lag musikk for deg, ikke for “framtida”
• Spill inn ting på mobilen – ikke tenk kvalitet
• Tillat pauser uten dårlig samvittighet

Musikk dør ikke av pauser. Det dør av konstant stress.

Snakk med foreldrene dine. Du kan starte med noe sånt som: “Jeg har hatt det ganske tungt med skolen lenge. Jeg er ikke lat, men jeg er helt utslitt og gruer meg hver dag. Jeg trenger hjelp til å finne en løsning.” Det handler ikke om å overbevise dem om musikkdrømmen først. Det handler om å få dem til å forstå hvordan du har det.

Husk det er lov å ikke passe inn i A4-løpet. Det er lov å trenge justeringer. Det er lov å drømme stort og samtidig ta små, trygge steg. Du er ikke sen. Du er ikke bak. Du er 16.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier