Mine søstre stenger meg ute. Føler meg så ensom.

Jente, 15

Jeg har to søstre som utestenger meg. Jeg vil beskrive familien min som vanlig, men vi har hatt en del konflikter oppigjennom barndommen min. Min storesøster har ordnet det sånn at vi skal få hjelp av barnevernet. Det synes jeg er bra. Det jeg ikke liker er at hvis søstrene mine prater stygt om foreldrene våre. Og jeg prøver å se saken fra foreldrene våres side også, så blir søsterene mine sure på meg. Jeg synes man alltid bør se saker fra alle sider og prøve å se på hvordan alle har det. Jeg sier ikke at jeg er enig med foreldrene mine i måten å behandle oss på, men jeg vil alltid prøve å forstå hvorfor de gjør som de gjør. Eller hvordan de føler seg. På grunn av at jeg gjør dette, kaller søstrene mine meg hjernevasket og utestenger meg. Jeg hater det. Jeg kan ikke skjønne hva jeg har gjort galt. Søstrene mine sa at jeg var hjernevasket til barnevernet også. Så jeg føler at ingen vil høre på meg. Jeg føler meg ekstremt alene. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Hei! Det er ikke rart at du føler deg ekstremt alene! For en vanskelig situasjon du er i, det ville alle i din situasjon ha følt på.

Det er veldig modent av deg å se ting ut fra alles ståsted, selv om du ikke nødvendigvis er enig i hvordan foreldrene dine behandler dere på. Det kan høres ut som om du har fått, eller tatt, mye ansvar i familien.

Dette har ført til at du føler deg alene. Du kan fortelle barnevernet hvordan du ser situasjonen, så er det ikke sikkert at de mener at du er hjernevasket, bare veldig reflektert for alderen. Det kan jo godt hende at du har fått den rollen ubevisst, men det er en kvalitet å se ting fra andres ståsted, samme hva. Du skriver jo selv at det er på tross av at foreldrene dine ikke alltid har behandlet dere bra. Det er forskjell på å forsvare og på å forklare.

Jeg har et forslag når det gjelder hvordan du snakker med dine søstre.

Når de sier ting om foreldrene dine, kan du da forsøke å ha tankene og følelsene dine inni deg? Kan du tenke at du anerkjenner deres syn på saken fordi dere er forskjellig, og støtte dem på følelsene sine? Da tar du ikke side, men lytter til deres meninger og følelser, selv om du vet at saken har flere sider. Kanskje du også er enig i hva de tenker og føler. Alle har rett til å føle det de gjør.

Feks kan du være enig i at en søster blir redd og lei seg fordi de kjefter på henne, og hun føler seg urettferdig behandlet. Prøv å holde deg til hennes følelser og ikke si at det er fordi mamma er sliten (bare et eksempel), selv om det er det du tenker.

Det tror jeg kan hjelpe deg. Hvis ikke, kan det kanskje være at du må finne trøst og selskap med andre utenom familien? Har du kanskje en venn som også har det vanskelig hjemme? Da kan dere lytte til hverandre, støtte hverandre og dele erfaringer.

Bruk også gjerne chattetjenesten jeg legger ved under svaret mitt.

Mange har vanskelige familieforhold, og må finne støtte utenfor hjemmet.

Jeg håper du får det bedre, hvis ikke så kontakt oss igjen:)

Legger ved flere artikler du kan se på.

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 8.1.2025