Jeg gråter ofte - av forskjellige grunner. Hva kan det skyldes?

Hei, Jente 14

Du er tenåring, og hormoner løper gjerne litt løpsk; og i lys av det kan det være helt normalt at man blir "tatt av" følelsene innimellom.
Nå sier du riktignok at du har vært sånn lenge. Mennesker er forskjellige, og noen er mer i kontakt med sine følelser enn andre, og noen kan være både "høyt oppe" og "langt nede" i løpet av ei uke. Noen mennesker (ca 20% av befolkningen) er høysensitive , og det kan oppleves som både en forbannelse og en velsignelse. Er du høysensitiv er du kanskje ekstra vâr, intuitiv og oppmerksom på atmosfærer og situasjoner, som stemningen i et rom, hvordan andre mennesker har det, og om det er konflikter under overflaten. Høysensitive kan bli lett berørt - gjerne mer enn de øvrige 80 prosentene :)

Jeg tenker ikke at du er unormal, men tror du kanskje selv har svaret.
Du avslutter med å si at du gråter når foreldrene dine blir sure, og begynner å slå.

Jeg hadde ikke blitt overrasket om det du skriver helt på tampen kan henge sammen med alt det andre. Å oppleve at foreldre blir sure er ikke så uvanlig. Foreldre som slår gjør ikke bare noe uvanlig, de gjør noe ulovlig.

Foreldre som slår trenger faktisk hjelp. De aller fleste foreldre er glad i barna sine, men ikke alle klarer å vise det på en god nok måte. Utfordringen med å være far og mor er at man er det hele tiden... Man får ikke pause fra barn som bråker, ler, klager, sutrer og... lærer. Og det er jo nettopp det oppdragelse handler om - å lære barn å bli gode, trygge, selvstendige voksne. Man blir ikke det når man blir slått.

Barn som opplever vold hjemme bør vernes mot det - derfor finnes barnevernet. Du har kanskje hørt mye rart om barnevernet, men sannheten er at deres mål er at du skal ha det trygt og godt der du bor. Loven sier at det viktigste er å hjelpe deg hjemme, og kun når det ikke er trygt og godt nok kan barnevernet flytte barn ut av hjemmet. Barneverntjenesten gjør det de kan og må for å verne barnet.

Barneverntjenesten kan undersøke hvordan du har det. Da vil du få en kontaktperson som er opptatt av å høre hva du har å si. De kan sette inn tiltak for å hjelpe deg og din familie. Tiltakene vil variere avhengig av hva den enkelte familien strever med.

Jeg vet ikke hva du selv tenker om volden du opplever, for du viet lite plass til den detaljen, som jeg tror er en viktig detalj. Du er hjertelig velkommen til å ringe eller chatte med Alarmtelefonen, men du kan også ta en prat med en trygg voksen du kjenner - det kan være en god lærer, helsesykepleier - eller andre du vet kan hjelpe deg.

Jeg håper uansett at du fortsetter med det du nå har gjort, nemlig å si ifra. Din stemme er viktig - du fortjener å bli hørt.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.