Jeg er ensom og har det ikke bra. Ruser meg, hva gjør jeg?

Jente, 17

siden barn, hver oppmerksomhet jeg fikk av en gutt, dagdrømmte jeg i flere måneder/år om den lille oppmerksomheten, og jeg gjør det fortsatt, når jeg får litt oppmerksomhet fra en gutt begynner jeg å bli så besatt av han at det er det eneste jeg kan tenke på, alt blir til et tegn og du tror genuint de kan lese tankene dine og motsatt, de kan kjenne følelsene dine og du kan forstå dems, litt psykose aktig, du klarer ikke slutte å tenke på de, og det kan være teit som at du fikk øyekonakt/ de sa hei, det er min måte å koble av mine stygge realitet vekk, det er så slitosmt, jeg hater det, jeg klarer ikke slutte tenke på han, han døde, helsesykepler sier bare det er normal sorg over et crush og det går over, helt siden han døde, har det føltes ut som en sky over meg, jeg kalrer ikke føle glede eller stå opp, froholdet i hjernen føltes så ekte ut, parasosial, jeg bestilte lege time men hva jeg skal si, jeg ruser meg og har ikke venner og familien hadde ikke forstått, jeg høres psycho ut

Hei.

Så bra at du skriver om dette til oss.

Du skriver at du helt fra du var liten har dagdrømt for å komme bort fra din stygge realitet. Du opplever dette som slitsomt og har fortalt om opplevelsen til helsesykepleier som normaliserte dette.

Jeg støtter deg i å ta dette opp med legen din. Jeg syns det høres strevsomt ut og du forteller at dette har vart i mange år.

Skriv ned på en lapp slik du skrev det ned her til oss. Gi lappen til legen dersom du ikke klarer å si det høyt.

Du skriver at du ruser deg og at du ikke har venner. Du opplever heller ikke støtte i familien din. Summen av det du skriver bekymrer meg og jeg vil på det sterkeste råde deg til å ta det opp med legen din.