Oertenking, stress og vanskelige følelser. Hvordan komme seg ut av det?

Hei

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig nå og har mye å tenke på. Nedenfor har jeg besvart spørsmålene dine, og håper det er til hjelp! Dette blir ett langt svar ettersom du har mange spørsmål, så jeg har nummerert svaret i rekkefølgen du har stilt spørsmålene slik at at det forhåpentligvis er oversiktlig for deg. Innleder med å si at det er viktig at du får hjelp.

Spørsmål 1 og 2: Dersom du vil jobbe med å overtenke mindre og få en pause fra tankene dine, kan det være verdt å prøve rådene under:

1. Bli bevisst på tankemønstrene dine: Vær oppmerksom på når du begynner å overtenke, og hva som vanligvis utløser det. Dette kan bidra til å identifisere mønstrene som fører til overtenking.
2. Begrens tiden du bruker på grubling og bekymringer: Sett av en bestemt tid på dagen for å bekymre deg eller tenke gjennom ting grundig. Begrens tiden du tillater deg selv å overtenke, og prøv å la det være på det. Dersom du begynner å gruble kan du tvinge tankene over på noe annet ved å gjøre noe annet som feks trene, lese en bok, høre på musikk, danse, snakke med en venn eller noe annet du liker.
3. Fokuser på nåtiden: Øv deg på å være mer tilstede i øyeblikket. Dette kan gjøres gjennom mindfulness eller meditasjonsteknikker som hjelper deg med å fokusere på øyeblikket i stedet for å bekymre deg for fremtiden eller fortiden.
4. Snakk med noen: Del tankene og bekymringene dine med noen du stoler på. Å diskutere bekymringene dine med noen kan bidra til å gi deg et nytt perspektiv og gi deg støtte. Du kan få god hjelp av helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.
5. Praktiser aksept og slipp: Noen ganger er det ting utenfor vår kontroll som vi ikke kan endre. Å akseptere disse tingene og deretter slippe dem kan bidra til å redusere overtenking. Aksepter at du rettet på læreren din og vær stolt av det.
6. Fysisk aktivitet: Trening kan være en flott måte å få tankene bort fra bekymringer og stress. Fysisk aktivitet kan også bidra til å frigjøre endorfiner som kan forbedre humøret ditt og redusere overtenking.

Husk at å endre tankemønstre tar tid og krever praksis. Vær tålmodig med deg selv mens du jobber med å redusere overtenkingen din.

Spørsmål 3: Du kan ha symptomer på depresjon uten at du nødvendigvis er deprimert. For å få svar på om du har en depresjon trenger du en utredning hos lege eller psykolog. Jeg tenker at det er viktig at du får noen å snakke med. Vet noen i familien din, eller på skolen om hvordan du har det? Det er fint å høre at du har det bra når du er sammen med vennene dine. Er det andre ting som hjelper å gjøre eller andre det hjelper å være med? Prøv å vær mest mulig med de det er godt å være med, og gjøre ting som er gode for deg. Vet noen av vennene dine om hvor tøft du har det? Ofte kan vonde følelser og tanker være vondere å bære på når man holder det inni seg, og det kan være godt å få satt ord på hvordan en har det, og få støtte, trøst og innspill fra andre.

Jeg vil anbefale deg å snakke med foreldrene dine eller andre voksne i familien din om hvordan du har det, og at du selv er redd for at du kan være deprimert.

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen, eller rådgiver eller en lærer du stoler på. Du kan også snakke med helsestasjon for ungdom. Jeg vil også anbefale deg å snakke med fastlegen din sammen med foreldrene dine. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne mer ut av om du kan være deprimert, og hva slags støtte og hjelp du har behov for.

Spørsmål 4: Du lurer på hvordan du kan slutte å stresse hele tiden. Stress kommer ofte fordi hodet ditt jobber overtid – bekymringer, tanker om framtiden, eller press på å være bra nok. Her er noen små tips som kan hjelpe:

• Skriv ned tankene før du legger deg, så slipper du å holde alt i hodet.
• Pust rolig i ett minutt med fokus på pusten.
• Gi deg selv pauser der du for eksempel fokuserer på pusten din, høre musikk, tegne, gå en tur uten å måtte prestere.

Husk: Du trenger ikke fikse alt på én gang. Det er nok å gjøre én ting av gangen.

Spørsmål 5: Hvis du tenker på selvmord, er det veldig veldig viktig at du snakker med noen. Ofte kan disse tankene bety at du ikke vil dø men at du vil at smerten skal stoppe. Du er sliten. Det er viktig å huske at slike tanker er et tegn på at du trenger hjelp, ikke at du er ødelagt. Jeg kan ikke få sagt det sterkt nok. Det er viktig at du snakker med noen. En trygg voksen. Det finnes hjelp. Du skal ikke stå i det alene. Det finnes telefoner og chat-tjenester du kan bruke anonymt, som:

• Mental Helse (116 123) – helt anonymt og gratis, åpent hele døgnet.
• Kors på Halsen (https://korspahalsen.rodekors.no/) – for barn og unge under 18 år. Du kan chatte, skrive eller ringe.

Si det til helsesykepleier på skolen du kan skrive en lapp hvis det er vanskelig å si det høyt.

Spørsmål 6: Du tar opp at du like gjerne kan starte med selvskading. Hvorfor ikke? Jo fordi du fortjener bedre! Fordi du fortjener bedre. Selvskading kan føles som en måte å få kontroll på, eller slippe ut det vonde, men det gjør det verre i lengden. Det hjelper ikke på årsaken, bare flytter smerten.
Det finnes andre måter å få ut vonde følelser på som å snakke med noen du er trygg på, eller skrive ned det som er vanskelig.

Prøv å si høyt til deg selv: “Jeg har det vondt nå, men jeg prøver å holde ut. Det går ikke alltid sånn, men jeg prøver.”

Spørsmål 7: Du skriver at du ønsker å være glad og smile ordentlig igjen. Det er flott du sier det, det viser at du ikke har gitt opp, du vil ha det bedre. Du lengter etter å føle deg som deg selv igjen. Ikke glem at det er mulig, selv om det tar tid, selv om det krever at du må få hjelp.

Jeg ønsker alt godt for deg. Skriv inn til oss igjen om du trenger. Jeg kan igjen ikke få understreket nok hvor viktig det er at du ikke bærer alt det vanskelige alene men at du snakker med noen som du kan dele det vanskelige med og som kan hjelpe deg.

Ta godt vare på deg selv!

Med vennlig hilsen helsesykepleier