Jeg føler at jeg er den ene lille svarte prikken som ikke passer inn.

Jente, 13

Jeg føler egentlig meg litt alene. Fordi jeg er i fosterfamilie foster familie oh det er helt super, men jeg føler at jeg er den eneste svarte i byen jeg bor men jeg vet at det er fler som er svart. Men når jeg er på skolen så føler jeg liksom at jeg er den ene svarte prikken på skole og trinnet. Jeg føler at jeg ikke passer inn, at jeg ikke burde være her, fordi alle vennene min er den andre hudfargen en det jeg er og da er det vanskelig og finne noen jeg passer med. Jeg har følt det sånn i det siste men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler at jeg ikke har noen venner fordi jeg er svart at på en møte at de andre vennene mine behandler meg annerledes enn de gjør med det andre som på en måte er fra samme raser. Og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre lenger, og det som er mest vanskelig er at jeg begynner på ug nå og jeg er fortsatt den enste svarte prikken og da føler jeg meg uten for. Jeg trenger noe svar som kan hvertfall gjøre det enklere for meg. Hilsen jente på 14 år

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint å høre at du har det supert i fosterfamilien din. Samtidig er det veldig leit å høre at du føler at du er den ene lille svarte prikken som ikke passer inn på skolen. Du føler at venne dine behandler deg annerledes fordi du ser annerledes ut enn dem. Det å høre til og passe inn er viktig for alle. Vi trenger å føle tilhørighet til andre.

Det er mange måter å kjenne tilhørighet på. En ting kan være felles bakgrunn og at man ser like ut, men man kan også kjenne tilhørighet og bli gode venner hvis man har felles interesser, har samme humor og liker hverandre selv om man er forskjellige. Kanskje er det noen i klassen din som syns du er ekstra fin og interessant nettopp fordi du er den du er. Ikke alle vil ha en venn som er helt lik seg selv. Vær stolt av at du er akkurat den du er!

Å føle seg utenfor er vondt, men du må ikke miste håpet på at ting kan endre seg. Det er kjempefint at du spør oss om hjelp. Jeg håper du også kan snakke med fosterforeldrene dine eller helsesykepleier på skolen din om hvordan du har det. Det kan hjelpe deg å forstå bedre hva som er vanskelig for deg og hva som kan hjelpe. Jeg håper det kan gjøre deg tryggere på at du er god nok som du er og gi deg tro på at du kan bli lagt merke til på en positiv måte fremover.

Jeg heier på deg!

Besvart: 22.6.2021