Spørsmål og svar

Jeg føler meg alene. Hva gjør jeg?

Gutt, 13

Hei jeg har et problem med vennskaps livet mitt akkurat nå: jeg føler at jeg ikke har noen ekte venner og at de 5 folka jeg er med og de klarer seg helt fint med eller uten meg (dette vet jeg, ikke bare tror fordi de kommer aldri og hjelper meg med noe det er bare meg som hjelper de) jeg vil bare få meg ekte venner og en ekte venne sirkel som faktisk bryr seg. Jeg har prøvd sikkerlig lenge å finne folk å være med men alle på skolen min er wannabe gangsters og de leker kul. Jeg bor på en sikkerlig liten by (ikke et kjøpesenter her engang.) Jeg vil ha noen ekte venner som at jeg kan få en bra barndom/ungdoms tid. Mange sier at man finner de ekte etter hvert men jeg vil få noen mens jeg fortsatt er ungdom…

Svar

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er litt lei deg. Det å kjenne på en lengsel etter venner som er ekte er nok noe mange ungdommer gjør.

Det er helt riktig som du skriver at det er ikke lett å finne de ekte vennene. Mange bor på små steder der det ikke er så mange å velge mellom. Da blir det litt som du beskriver- du føler at du er sammen med dem, men du føler deg ikke sett og tatt med.

Det å bli ungdom er for mange en trøblete tid. Mange forandrer seg veldig og blir mer opptatte av seg selv og hva de driver med. Som barn så leker man sammen uten å tenke for mye om leken og relasjonen, men når man begynner å bli ungdom så endrer dette seg.

Det er derfor normalt at du kjenner deg litt utenfor. De du er sammen med utvikler seg i sin retning og du i din retning. Verdier og interesser endres og man kan kjenne at man vokser fra hverandre og at det er vanskelig å komme seg nær de man er sammen med. Dette er for mange en sår tid og da er det nok mange med deg som kjenner seg utenfor, selv om de er sammen med. Det er fint at du klarer å se dette i en større sammenheng- det at du har ikke så mange å velge mellom. Da betyr det at du har ikke så mange valg når det gjelder venner på skolen. Det å henge med dem (uten å føle deg så inkludert) er da kanskje ett alternativ, det motsatte vil kanskje si at du vil bli alene.

Hvis du velger å være sammen med så kan du kanskje prøve å vise deg litt mer fram slik at de du er sammen med ser og hører deg. Det å tørre å si hva man mener, hva man vil gjøre, diskutere sammen og ikke minst sette grenser hvis man føler seg urettferdig behandlet er en god øvelse. Mange som føler seg usynlig gjør ikke så mye av seg. De kan som du skriver føle at de gjør mye for andre, men får lite igjen. Det kan føles trist og håpløst ut, men kanskje betyr det at du ikke gjør deg selv så synbar? Mange ungdommer på din alder liker ikke å ta plass- de føler at alle de andre er mer artige, kule, flinke, populære osv.

Tenker man disse tankene så er det jo ikke lett å ta plass. Det er derfor en øvelse å snu tankene og prøv å inkludere deg mer ved å ta plass. Det kan også være nyttig å tenke at du kan ikke forandre de du er sammen med, men det er god læring i å øve seg på å tilpasse seg dem man er sammen med. Du vil nok sikkert oppleve i mange sammenhenger at du ikke helt går sammen med alle rundt deg. Men, det betyr jo ikke at dem er feil heller.

Som du ser så er det ikke så lett å føle på det du gjør. Det forsterker ensomhetsfølelsen hvis du tenker at du går glipp av en fin ungdomstid med gode venner. Det er så klart en trist tanke og det er viktig at du kjenner på den, selv om du vet at det er jo ikke lett å få venner som faktisk ikke er rundt deg på grunn av at du bor på ett lite sted. Håper at du har fritidsaktiviteter der du har andre du går godt sammen med og at du får en fin ungdomstid selv om.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 11.11.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål