Jeg har mistet bestevennen min til selvmord, hva feiler det meg?

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette. Det er vondt og trist å høre at du mistet exen/ vennen din til selvmord. Jeg forstår at dette er smertefullt for deg.

Først vil jeg si til deg at det du opplever er helt normalt når vi mister noen vi er glad i, og særlig når det skjer så brått.

Det er mange som melder/ ringer/ leser inn beskjeder på svarer til noen kjære de har mistet. Det er også vanlig at sorgen gjør at vi ikke kjenner den samme gleden i livet lenger, men selv om det kan være vanskelig for deg å forestille deg nå, så vil den komme tilbake igjen. 2 måneder er ikke lenge når vi har mistet noen vi er glad i. Det er også vanlig å kjenne på en følelse av meningsløshet når noen har gått bort i så ung alder.

Det jeg prøver å si til deg er at du ikke er ødelagt mentalt, men i sorg. Det varierer fra person til person hvor lang tid denne prosessen tar.

Samtidig tenker jeg at det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det, og særlig om det du skriver om skyldfølelse. Mange nære kjenner på dette, og særlig når en for eksempel har blitt ringt til samme natt, slik som du ble. Det er viktig at du vet at dette ikke er din skyld.

Du skriver at det fungerer dårlig med helsesøster på skolen. Jeg vet ikke om dette har vært diskutert tidligere, men jeg vil be deg om å ta kontakt med det psykososiale kriseteamet i kommunen der du bor. Du kan lese om psykososiale kriseteam her.

Et psykososial kriseteam er ansvarlig for å følge opp innbyggerne i kommunen både ved større hendelser, som naturkatastrofer, eller ved enkelthendelser som brå død ved selvmord. Du kan finne informasjon på nettsiden til kommunen der du bor eller du kan be fastlegen din om hjelp.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse