Jeg har spiseforstyrrelser (anoreksi) har hatt det i snart 1 år.

Jente, 13

HeiJg har spiseforstyrrelser(anoreksi)har hatt det i snart 1 år, går til BUP,de hjelper ikke mg,familien min så mye.jghar begynt å kaste opp litt etter jg spiser.dt vet INGEN.jg kan aldri være med venner hjem fordi jg må være hjemme til ALLE måltider.jg kan være hos famile, er ikke alltid det er like lett.Jg selvskader også mye,det vet mamma og pappa og ganske mange egt.jg har selvmordstanker (ikke planer) også,dt vet INGEN.jg har sagt dt en rask setning til noen av vennene mine.tror de har glemt det litt.mange ser kutta mine,de er ganske voldsomme.hver gang mor ser nye kutt truer hu med å legge mg inn.pga spiseforstyrrelsen så har de vurdet noen ganger å legge mg inn.har angst for å dra på skolen,jg har det jwl i klasserommet,er helt jwl på hele skolen.jg har INGEN å være med i friminutta,jg sitter på do å gråter.JG STOLER IKKE PÅ NOEN,de sier alt til foreldrene mine.jg har også ocd,familieproblemer,føler mg mislykka av foreldrene mine.mor tar dt som skulka hvis jg tør ikke skole!

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung hvordan du har det.

Det gjør inntrykk å lese om dine utfordringer. Du er bare 13 år og har så alvorlige problemer. Både spiseforstyrrelse, selvskading, ocd og selvmordstanker er alle veldig alvorlige.

Du ønsker selvsagt ikke å ha det sånn, at hverdagen består i så mye selvdestruktiv atferd. Det er vanskelig å få det bedre når du ikke får i deg nok næring. Da er det altfor lett å ta dårlige valg for deg selv, så du får det verre. Det blir lett en ond sirkel.

Hjernen krymper uten mat og næring, og det kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for deg. Det er nok derfor de voksne rundt deg er så strenge på det med måltider.

Jeg forstår at det er vanskelig å være på skolen når du føler deg så ensom. Et godt sted å begynne med noe som kan gjøre hverdagen litt bedre, er å ta noen sosiale sjanser, sånn at du kan få deg en venn.

Snakk med noen du vil bli bedre kjent med og ta initiativ! Vis oppriktig nysgjerrighet og engasjement i andre. Spør mer om hva de mener, liker, gjør, hvilke verdier de har og del det samme tilbake. Du skriver at du har noen venner, da er det viktig å bygge på de relasjonene du har. Gjør hyggelige ting sammen og støtt hverandre.

Selv om det er vanskelig å se det nå, så ønsker nok både dine foreldre og BUP å være en hjelp og støtte for deg. De ønsker at du skal ta gode og sunne valg for deg selv, så du får det litt bedre. Da er det nok lett at de blir strenge og masete når de ser at det går feil vei.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 16.12.2025