Får tanker om at noen i familien skal dø. Sliter med dødsangst.

Hei

Så bra du skrivet hit til oss her i ung.no!

Det er vondt å være redd for at foreldrene/noen i familie skal dø, eller at noen skal oppleve overgrep, og bra at du da spør om råd til hva du kan gjøre for å bli mindre bekymret.

Å tenke på at noen av de nærmeste, det kjæreste man har, en gang skal dø, er ganske normalt å kjenne på for de fleste, særlig når man er ungdom/ung voksen. Det kan være veldig vondt og en kan bli veldig engstelig, slik som du kjenner deg nå.

Dette kalles for "eksistensiell angst" som betyr at det er vanskelig å forstå og akseptere at livet en gang tar slutt. De aller fleste av oss har nok kjent på dette i løpet av livet, men i ulik grad. For noen kan denne frykten bli så overveldende at den går utover dagliglivet og fungering.

Jeg tenker at det blir viktig at du forsøker å leve med denne frykten så godt som mulig, slik at den ikke blir så overveldende og plagsom for deg. Det er jo slik at vi alle skal dø en eller annen gang, men da blir det viktig å gjøre det beste ut av tiden man har og ikke "bruke den opp" på å bekymre seg.

Hos deg virker det som disse tankene imidlertid blitt så store og uhåndterlige at jeg tenker det vil være godt for deg å søke litt hjelp.

Snakk med dine foreldre om det du er redd for og snakk også gjerne med helsesykepleier og fastlegen din. Helsesykepleier treffer du enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung. Da vil de forstå hva du sliter med av angst og de vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe en til å få noe mer distanse til det vanskelige, skumle eller triste.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Jeg heier på deg og håper du klarer å dele frykten med noen! Legger ved noen artikler her om angst og om det å oppsøke hjelp for det man sliter med. Lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no