Han sa jeg lignet på eksen hans. Hvordan håndtere det?

Hei! Det forstår jeg ikke var noe hyggelig å høre.

Nei, sannelig om jeg vet, hvordan du skulle ha oppført deg eller oppføre deg når han sier sånt. Det tror jeg få vet, for det er en litt rar ting å si, og dermed en litt rar ting å oppleve.

Men jeg tror flere har hørt "åh nå blir du sur sånn som eksen ble" For eksempel. Men da kan man si; oja, så eksen hadde også et problem med dette? Kanskje det er noe å utforske da? - Gjerne ikke i en spydig tone, det kan høres litt sånn ut når man leser det her. Heller spør undrende - ja, så du har opplevd dette før. Hva kan det komme av?

Til svaret ditt idag har jeg to forskjellige forslag til fremgangsmåter:

Hvis det er sånn at han gjentar det, så synes jeg du kan si til han at:

Jeg forstår det slik at du ikke prøver å såre meg når du sier det, og at du kanskje ønsker å fortelle meg noe. Men for min del, så er det ikke noe givende for meg å høre at jeg ligner på eksen din. Jeg trives ikke med at vi blir sammenlignet. Jeg håper at hun er en god person, og at hun har det bra, men utover det ønsker jeg ikke å tenke på henne eller at hun blir så mye nevnt i vår relasjon. For det synes jeg blir vanskelig og jeg kjenner at jeg blir usikker av det. Kan du ikke heller si at jeg ligner på meg? Eller at det er noen sider av meg som du liker? Eller noen sider som du tenker at jeg kanskje bør forbedre? For jeg vil gjerne utvikle meg, og ta til meg det du sier, men jeg tenker at det hjelper ingen av oss at jeg blir lei meg på veien. Hva tenker du?

Hvis han ikke tar det opp, men du kjenner at det fortsatt ligger og gnager i deg, så kan du si noe sånt som:

Du det er noe jeg ikke klarer å gi slipp på, som jeg trenger litt hjelp med fra deg. Jeg ble litt lei meg når du sa at jeg lignet på eksen din her om dagen. Jeg forstår jo at det kan være sider som vi deler, eller er like på, og det er naturlig. De aller fleste mennesker deler jo noe likt. Men jeg kjente at det var ubehagelig for meg å bli sammenlignet med henne. Jeg har ikke noe imot henne personlig, og ønsker henne alt godt, men tenker at det ikke er så bra for hverken deg eller meg og vår relasjon, at jeg blir sammenlignet med henne. Hva tenker du om det? Forstår du hva jeg mener? Eller kan det være at jeg legger mer i det enn det du mente?

Noen ganger så kan man si ting som man kanskje ikke har tenkt igjennom så nøye, og at det ikke ligger så mye i det heller. Kanskje det var en sånn ting? I sånne tilfeller kan det beste være å la det gå, og ikke ta det opp.

Hvis det derimot var et poeng med det, eller det blir tatt opp/får fokus igjen, da kan det være greit at man snakker om det.

Nå er de eksempelsettningene fra meg, så det kan være at du kjenner at de ikke passer for deg. Men da har du noen forslag som du kan få inspirasjon fra, og kanskje kjenne etter hva som føles riktig for deg å si.

Ta vare på deg selv. Og les artiklene under. De kan være til hjelp for deg. Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.