Jeg klarer ikke lære å være som alle andre

Hei,

Så bra du starter med å skrive til oss når du har det så vanskelig og ikke vet hva du skal gjøre.

Det høres ut som det er mange ting som du opplever du ikke mestrer, og som sammen gjør hverdagen ganske umulig å gjennomføre som du har lyst til.

Når det er såpass mye som du beskriver her, så vil jeg råde deg til å få snakket med noen og få dette undersøkt nærmere.

Det er mange som kan streve en del med sosiale settinger og det å klare seg selv, og det kan være ulike grunner til det. Noen har vansker med å forstå sosiale koder og følelser, andre strever med det å lese bilder og det visuelle rundt seg.

Noen har vansker med flere ting.

For noen er dette forbigående vansker som kan handle om kriser i livet eller andre problemer, mens for noen er det mer kronisk.

Uansett hva så finnes det en god del hjelp med veldig mange problemer. Det kan også være fint å forstå bedre hva dette handler om, sånn at du også kan få hjelp til å tilrettelegge hverdagen din så du kan få til mer av det du ønsker.

Du kan for eksempel snakke med fastlegen din om dette du skriver til oss om her, og få hjelp til å vurdere om du burde få en henvisning til en utredning, og i så fall hvor.

Hvis du ikke vet hvordan du skal starte en slik samtale, så kan du for eksempel ta med deg det du har skrevet her. Du kan også skrive noe nytt, eller noe mer, og ta det med på time hos legen.

En del ganger er det lettere å vise noe skriftlig, og da kan du i tillegg tenke deg godt om og få med mest mulig informasjon uten at du er for stressa av å skulle ha en samtale med noen.

Du kan også forsøke få med når dette begynte å bli problemer for deg, om det alltid har vært sånn eller om det har vært noen endringer. Hvilke situasjoner er vanskeligere, hvilke er lettere. Er det noe som hjelper, og hva kan gjøre det verre. Sånn type informasjon.

Jeg håper dette ga deg litt pågangsmot til å få mer hjelp med dette, og så håper jeg at du får laget deg en bedre hverdag etter hvert.

Til sist vil jeg si at det ikke er sånn at du trenger å gjøre det "alle andre" gjør, eller at det er sånn at du er den eneste som trenger hjelp eller kan ha nytte av hjelpemidler.

Når vi har det vanskelig er det lett å tenke at vi er de eneste som ikke får til noe, men det er sånn at livet kan bli vanskelig for alle, og du er ikke alene om å trenge hjelp, støtte og trøst.

Du er ikke dum.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no