Har ekstreme vansker med rastløshet og strever mye!

Jente, 14

Hei. Jeg er en jente med helt ekstrem impulsivitet, mye energi, rastløshet, og vanskelig konsentrasjons evner. Alle sier til meg ting sånn «du må jo ha adhd!» når de snakker med meg, til og med vennene mine som har det. Jeg vet det ikke betyr at jeg har det, men jeg sliter veldig. Jeg har alltid vært veldig flink på skolen, men siden jeg begynte på ungdomsskolen har disse tingene jeg sliter med ødelagt veldig for meg. Jeg kunne fått 5/6 i sånn alle fag hvis jeg ikke sleit med alt jeg gjør men jeg greier ikke. Det er 100000 tanker i hodet mitt som overlapper med hverandre og det tar mer energi å ikke være slitsom og irriterende enn å ikke være det, så jeg bare greier ikke. Det har kommet til det punktet hvor jeg ikke får lov til å være i timene fordi jeg er så plagsom for de andre og lærerne, så jeg må sitte ute i gangen til timen er ferdig. Jeg blir så fort sint og greier ikke å fokusere eller kontrollere meg selv med hva jeg sier eller gjør. Pappa tror ikke på meg. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hallo!

Her ser jeg at du opplever å streve mye med en del av de typiske utfordringene man har når man har ADHD, som er rastløshet, konsentrasjonvansker og impulsivitet. Vi kan dessverre ikke si her om vi tror du har ADHD eller ikke. Grunnen til dette er at symptomene på ADHD beskriver ting som veldig mange ungdom kjenner seg igjen i, og som egentlig er ganske vanlig i ungdomstiden.

Det å være uoppmerksom, rastløs og impulsiv er noe mange ungdom er til tider. Det som skiller den "ADHD uoppmerksomhet/impulsivitet" fra vanlig ungdomstid uoppmerksomheten/impulsiviteten fra er at den:

Har vært synlig siden man var ganske liten
Fører til at man opplever betydelige vansker med å håndtere minst to områder i livet (som f.eks skole, hjemme, fritiden eller venner)
Ikke har en annen årsak som f.eks
1. søvnmangel
2. andre stressende hendelser i livet
3. lærevansker
4. underliggede sykdom

Du sier også at faren din ikke helt tror på deg. Når du er under 16 år så må foreldrene samtykke til en ADHD-utredning. Så da er det nok lurt at du prøver å få forklare hva du sliter med en gang til til faren din. Vi har en god artikkel på ung.no som beskriver hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Jeg anbefaler deg å lese gjennom den, men jeg trekker også ut noen hovedpunkt under her:

Ta praten når dere har god tid og er venner

Starter du samtalen når de er stressa eller er opptatt med andre ting kan det bli krangling og uro fordi fokuset er et annet sted.

Be om at den andre virkelig lytter til deg

Å føle at noen ikke lytter til det man sier kan være veldig frustrerende. Hvis du føler at foreldrene dine ikke lytter når du snakker til dem kan du be dem gjenta det du har sagt før de svarer.

Vis at du også lytter

God kommunikasjon går begge veier – hvis du forventer at foreldrene dine skal lytte og respektere deg, må du også gjøre det samme tilbake.

Det kan du gjøre ved å gjenta det de sier, eller være engasjert i samtalen når foreldrene dine snakker.

Vær kort når du snakker

Vi har ofte mange tanker og mye på hjertet samtidig. Det kan derfor være vanskelig å få sagt alt, og hvis man prøver kan det bli for mye å ta imot for den som lytter.

Prøv derfor å si fra om en ting om gangen hver gang du sier noe. Skriv det gjerne ned på forhånd, så blir det klarere for deg hva du vil si.

Jeg tror også det kan hjelpe å gi noen eksempler på hva du opplever som krevende og som du ønsker hjelp til å finne ut av. Konkrete eksempler kan gjøre det tydeligere for foreldrene dine hvorfor det er viktig for deg å finne ut av dette.

Vennlig hilsen

PP-rådgiver i samarbeid med ung.no

Besvart: 16.3.2025