Jeg tror jeg har ADHD og mange i familien har det

Jente, 13

Hei jeg er en jente på tretten år. Jeg tror jeg har ADHD som mange i familien min har de går på medisiner. Men mamma og pappa tror meg ikke og det er litt vanskelig. Det her er symptomene mine som jeg tror er adhd= 1. Uoppmerksom, når jeg snakker med folk kan jeg få resting face og jeg får masse kommentarer på om jeg er lei meg og sånn det har jeg fått hele livet. 2. problemer med tiden, jeg kommer ofte for sent og sånn på grunn av tiden jeg kan tenke at jeg skal gjøre noe men i midten av en setning begynner jeg å tenke på noe helt annet også noe annet igjen. 3. si ting før jeg tenker meg om, når jeg er sliten og lei kan jeg bli skikkelig irriterende en gang sang bare en gutt en trist sang og jeg bare måtte rope womp womp. Jeg aner virkelig ikke hvorfor. 3. Rastløshet, jeg har veldig mye rastløshet hele tiden og rister med beinet og tromler med fingerne. Dette her er bare noe av det jeg sliter mef. Kan dere hjelpe meg å vite om jeg har adhd? Og hva skal jeg si til Helsesøster?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Heisann,

Vi kan nok ikke si helt tydelig her om vi tror du har ADHD eller ikke. Grunnen til dette er at symptomene på ADHD beskriver ting som veldig mange ungdom kjenner seg igjen i, og som egentlig er ganske vanlig i ungdomstiden. Det å være uoppmerksom, rastløs og impulsiv er noe mange ungdom er til tider. Det som skiller de "vanlige" uoppmerksomheten/impulsiviteten fra ADHD uoppmerksomhet/impulsivitet er at den:

Har vært synlig siden man var ganske liten
Fører til at man opplever betydelige vansker med å håndtere minst to områder i livet (som f.eks skole, hjemme, fritiden eller venner)
Ikke har en annen årsak som f.eks
1. søvnmangel
2. andre stressende hendelser i livet
3. lærevansker
4. underliggede sykdom

Jeg synes det var en god idé at du snakket med helsesykepleier om dette, da kan dere jo kanskje tenke litt sammen på om det finnes noen andre forklaringer på det du strever med. Når du snakker med henne så kan du jo bare si det du skrev i spørsmålet her. Det synes jeg egentlig var en god beskrivelse. Han eller hun kan også kanskje hjelpe deg med å finne ut av hvordan du kan ta dette opp med foreldrene dine igjen!

Vennlig hilsen

PP-rådgiver i samarbeid med ung.no

Besvart: 29.9.2024