Jeg bekymrer meg så for fremtiden..

Hei kjære deg!

Jeg forstår godt at du blir bekymret for fremtiden din og hvordan ditt liv vil bli med sykdommen. Det er helt naturlig at du er redd og at du har behov for å få informasjon.

Vi anbefaler at man snakker med lege eller sykepleier eller annet helsepersonell slik at man kan få så gode svar man kan ut fra din situasjon. Det beste er at man får informasjon av de som har utredet deg og som har hjulpet deg. Når vi leser på google så står det mye informasjon og alt som står der er ikke kvalitetssikret eller trenger å være typisk for akkurat deg. Derfor anbefaler vi at man forsøker å unngå og søke for mye på nettet og heller snakke med sykehuset.

Om jeg forstår deg rett så har du ønsket dette men at moren din ikke har fulgt opp. Kan du spørre henne igjen? Kan du si hvorfor du tenker at den informasjonen er viktig for deg å få?

Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din slik at du kan få snakket om de bekymringene du har og om alt er nødvending å bekymre seg for akkurat nå. Noen ganger kan nemlig tankene våre vokse og det å sortere i alt sammen med noen kan gjøre at vi får en bedre forståelse av hva vi trenger slik at vi slipper og bekymre oss unødig.

Om jeg forstår deg rett så bekymrer du deg for om du trenger en ny lever og at dette i så fall kan skape utrygghet i forhold til hvordan resten av livet ditt vil bli. Det er forståelig at du tenker på det men samtidig så kan det jo også være at du kan leve godt med sykdommen uten å få ny lever også. Slik at det er ikke alltid våre bekymringer trenger å få så mye plass som vi gir dem og da kan det være fint å snakke med noen som kan hjelpe oss til å se dette sammen med oss.

Jeg kan nok ikke svare deg helt konkret på om du lever til du er 80 år med sykdommen og det er fordi jeg ikke vet nok om sykdomsforløpet ditt. Men jeg vet at det er mange som kan leve lenge og godt selv om de er syke.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Du er god som gull og jeg heier på deg! Dette går bra:-)

Hilsen psykiatrisk sykepleier