Hva skal jeg gjøre når min venn ikke har det bra hjemme?

Jente, 16

Hei, dette handler egentlig ikke om meg. Min jevngamle bestevenn har problemer hjemme, rettere sagt med faren hennes. Det har foregått i flere år. Hun har holdt det skjult for alle, i frykt for at barnevernet skal gripe inn å få henne i fosterhjem. Faren har mishandlet henne psyikisk siden hun var 10 år. Han har sagt til henne at hun er problemet med familien og kalt henne flere stygge ting. F.eks. at hun er en skuffelse for han. I tillegg har han fortalt henne flere ganger om hvordan han skal kaste henne ut dagen hun blir 18 år. Hver gang hun har vert borte en stund f.eks. på overnatting, får hun vite av faren hvor mye bedre det var uten henne hjemme. Moren våger ikke å gjøre noe. Personlig vil ikke venninen min gjøre noe. Hun sier at hun er vandt til det, og at det går fint. Men det tror jeg ikke det gjør. I tillegg nekter hun å snakke med noen om det. Jeg fikk akkurat vite det etter så mange år, og får absolutt ikke lov til å fortelle noen. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du søker hjelp og råd her på ung.no. Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon og det er helt normalt å bli usikker på hva du bør gjøre fremover.

Det som er bra med noe av det du forteller er at vennen din faktisk har fortalt deg noe av det hun opplever. Det er modig gjort av henne. et kan bety at hun nok tenker at du er en ok perosn å snakke med.

For din egen del vil det være viktig at du snakker med noen du stoler på. Dette kan være noen i din familie, en lærer eller gjerne helsesykepleier. Helsesykepleier har også taushetsplikt og kan derfor være en trygg person.

Det kan være nyttig å snakke med vennen din mer. Forklar at du har tenkt en del på hvordan hun har det. Forklar at du ønsker å støtte henne og at du opplever situasjonen som vanskelig.

Si gjerne at du er bekymret for hvordan hun har det. Dette er en måte å vise at du bryr deg, men samtidig si noe om at det hun opplever ikke er bra og alvorlig.

Du kan også selv ringe barnevernet å drøfte saken helt anonymt. Her kan barnevernet gi deg veiledning og råd videre. Dette kan du gjerne gjøre sammen med en voksen dersom du tenker det er lettere.

Det kan være viktig at venninnen din vet at du har behov for å snakke med noen andre om det hun har fortalt. Ofte kan det oppleves vanskelig å måtte si at du må dette, samtidig er det viktig at hun vet. Det skaper faktisk mer trygghet enn usikkerhet. Da er du også ærlig med henne.

Lykke til!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 20.6.2022