Sliter med selvskading. Gruer seg til sommeren.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er vanskelig å skjule arrene etter selvskadingen. De vil bli mindre synlig med tiden men de vil være til stede og synlig når sommeren kommer. Det er bare slik det er. Du kan selvfølgelig gå med lagermet skjorte men det kan bli veldig varmt på sommeren.

Det jeg vil råde deg til å gjøre, slik at du slipper framtidige arr, er at du skaffer deg hjelp med det du sliter med av selvskading.

Selvskading er aldri noen løsning på noen problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene man har. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra ens problemer. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde i et par timer hvis man skader seg. Men ved å påføre kroppen sin smerte eller prøve å slanke den vekk så objektifiserer/legemliggjør man problemet når det egentlige problemet er inni tankene og følelsene våre. Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er mer abstrakte og kan virke uhåndterlige.

Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Jeg råder deg til å ta kontakt med en voksen person, som f.eks. helsesykepleier på skolen der du går og fastlegen din, som du kan bruke som støttespiller i en periode framover, mens du jobber med å endre din egen atferd. Snakk gjerne også med dine foreldre om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Du trenger å finne alternative måter å uttrykke dine problemer på, slik at du kan velge bort selvskadingen. Å lære seg til å sette ord på egne problemer, snakke om dette, er et slikt alternativ. Snakk derfor med både helsesykepleier på skolen din, fastlegen din og dine foreldre.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i psykisk helse, ung.no