Vennen min sier at han vil treffes men sier nei når jeg spør

Hei!

Så flott at du tar opp dette. Det høres ut som en vanskelig situasjon, jeg forstår godt at du ønsker å gjøre noe for å komme deg videre.

Du forteller at vennen din har opplevd å miste to av kompisene sine på en veldig trist måte med kort mellomrom. Det er lett å se for seg at dette må ha vært veldig vanskelig for han, og det er ikke rart at han har trengt tid til å være sammen med andre som også kjente disse to. De deler jo på en måte den samme sorgen.

Du skriver samtidig at han ble mer depressiv etter at det skjedde, at han sov hele dagen og ikke hang med venner. Jeg håper han er litt videre nå, at han er mer med andre og ikke bare holder seg hjemme for seg selv.

Det er vanskelig å være tilstede for noen som er i sorg. Man ønsker å hjelpe, samtidig som man er redd for å være i veien. Den som sørger kan også bli litt "ufiltrert" og si ting som lett kan virke sårende og oppleves som urettferdig. I en sånn situasjon er det lett å bli litt selvutslettende, å bare ta i mot og tenke at den som sørger har rett til å " bestemme" hvordan situasjonen skal løses.

Dette er ikke alltid riktig. Den som sørger må få gjøre det på sin måte, men det betyr ikke at du ikke skal ta hensyn til deg selv og dine følelser. Jeg syns du skriver det så fint her: du savner å henge med han, men om han ikke er interessert vil du komme deg videre. Det er det lov å si til han. Du kan også si at du har forståelse for sorgen hans og at han har behov for både å være med andre og å være alene, men at du må ta hensyn til deg selv og ikke kan sitte og vente om du ikke vet at han vil komme tilbake til deg. Det å stille litt krav til han viser jo også at du bryr deg og at du har omsorg for han.

Artiklene som ligger under her kan være fine for deg å lese.

Håper du føler dette var svar på det du lurte på. Jeg ønsker deg all mulig lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no