Jeg har strevd med mat lenge. Er redd for å snakke om det.

Hei jeg mistenker at jeg har en spiseforstyrrelse. Jeg spiser ikke frokost, kveldsmat eller lunsj så lenge jeg klarer å skjule det. Jeg spiser middag fordi foreldrene mine er der men det er små porsjoner. Nesten hver gang jeg har spist prøver jeg å få det ut igjen. Dette har foregått i snart 2 år, det startet når jeg begynte i åttende og jeg spiste gradvis mindre og mindre mat. Når sommerferien kom så ble det bedre men aldri helt bra. Og nå rett før sommerferien i slutten av niende ble det bare verre. Jeg spise mindre og mindre. Jeg kom nettop hjem fra konfleir og følte endelig at jeg kunne si dette til noen. Jeg ble tilbudt å snakke med denne personen men jeg er usikker på om jeg vil. Jeg tror ikke hun er klar over hvor ille situasjonen min er og jeg vet ikke om hun kan hjelpe meg. Problemet er at jeg vet jeg trenger hjelp men vil ikke ta imot fordi da bli jeg bedre men for meg er det å bli bedre verre fordi da blir jeg tjukkere og det vil jeg ikke. Sa det ikke før etter 2 år.