Jeg har Asperger og jeg er redd jeg er slem
Gutt, 15
Jeg har Asperger og jeg er redd jeg er slem. Når jeg ser andre få til ting sosialt pleier jeg alltid å bli sjalu. Jeg føler ofte at jeg tenker veldig mye på meg selv av og til å. Jeg vet jeg elsker moren min, men jeg vet ikke hvordan det føles ut, så jeg ble redd for at jeg ikke var det. Jeg vet ikke hva det er, men jeg syns jeg høres frekk ut uten å vite helt hvorfor. Jeg er også redd jeg har hatt for lite med følelse for det som skjer med dem i Ukraina. Jeg har hatt litt, men går ikke å tenker på det veldig ofte. Det som er verst av alt er at jeg sliter med å lese andre. Da føler jeg meg slem. Jeg klarer heller ikke å trøste andre. Liker heller ikke å være sammen med andre. Kan det være jeg er slem?
Svar
Hei!
Så fint at du skriver til oss og forsøker å få hjelp med å finne ut av det som plager deg.
Det virker som du tenker mye på at du er en slem person og at dette plager deg veldig mye.
La meg bare få sagt at jeg ikke tror du er en slem person. Det er flere grunner til at jeg tenker dette.
- Det å kjenne sjalusi og misunnelse ovenfor andre som får til ting man selv ønsker, er helt normalt. Sånn er det for de fleste. De fleste synes også at det kan være ubehagelig å ha disse følelsene, fordi man ønsker ikke å være en person som ikke unner andre å ha det bra. Men det er gjerne heller ikke derfor man får slike følelser, men heller fordi man selv har lyst til å få til lignende ting. Du må nok derfor akseptere å ha slike følelser, men tenke at du ikke er slem pga. dem.
- Det å bekymre seg for om du er slem og ikke ville være det, er et tegn på at du er en person som ønsker å være snill og at andre skal ha det bra. Jeg tenker derfor at du er omtenksom, men kanskje veldig kritisk mot deg selv?
- At du ikke tenker så mye på krigen i Ukraina er ikke i seg selv noe tegn på at du ikke har medfølelse. For mange er dette noe som skjer langt unna, og noe som blir vanskelig å forholde seg særlig emosjonelt til.
- Å ha Asperger innebærer gjerne at man har noen vansker med det sosiale, men det er stor variasjon i hvor mye vansker man har. Hvis du strever med sosialt samspill, tenker jeg at det ihvertfall ikke handler om at du er slem, men heller at det du har utfordringer med det sosiale.
Jeg synes det er viktig at du har noen å snakke med om disse tingene, og at du får hjelp med å forholde deg til det som er vanskelig. Har du noen du kan snakke med om dette? Kan du snakke med foreldrene dine om det? Du kan også gå til helsesykepleier, de har mye erfaring med å hjelpe unge som har ulike typer vansker, og kan hjelpe deg med å finne ut av vanskene dine.
Håper noe av dette var til hjelp for deg.
Legger til noen artikler jeg tror du kan ha nytte av å lese.
Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse
Besvart: 4.3.2022
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
