Spørsmål og svar

Jente, 17

Hei. Jeg merker jeg er trist og sur, og la det går utover de jeg er glad i (mamma og pappa). Jeg svarer surt, er avvisendes og ønsker helst ikke å snakke med noen når jeg er hjemme. Jeg har tidligere slitt mye med depresjon, men føler ikke meg sånn nå. Nå vil jeg si jeg ikke har dødstanker, men føler ikke så mye på lykkestoffet kroppen skal produsere. Jeg vil si jeg er tom inni meg. Istede for å grine over meg selv, har jeg begynt å spise en del is, og gjøre andre ting som å gå på tur og lage mat for å distrahere meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er glad og har (føles det som) noe produksjon av dopamin. Når de spør meg hva det er, er det jo sånn sett ingen ting, men samtidig noe. Men som jeg ikke føler jeg kan forklare og sette ordentlig prd på. Er dette en form for depresjon?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 17 år,

Jeg forstår at det er frustrerende å ikke kjenne på lykke, men mer tomhet og tidvis irritasjon.

Likevel høres det ut som du gjør mye riktig, du prøver å fylle hverdagen med aktiviteter i håp om å kjenne på litt lykke, går turer og lager mat. Det er bra. Jo mer du klarer å fylle dagene dine med innhold og meningsfulle aktiviteter, jo bedre er det.

Kanskje du kan si til dine nærmeste at du ikke helt vet hvorfor, men er lett irritabel om dagen, at du beklager det og at du er glad i dem?

Det meste av hverdagene våre består jo ikke av lykke, men noe midt i mellom. Mange kaller det "velbefinnende" (ikke trist og deppa, ikke lykke). Det kan være bra nok. Prøv heller å finne små lyspunkter, som lyser opp hverdagen litt iallefall. Det kan være et smil, et kompliment, en fin samtale, vis at du bryr deg og engasjer deg i andre. Da glemmer man seg selv litt og det kan også være godt.

Her er i tillegg noen enkle råd til deg når livet er vanskelig:

Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være alt fra en venn, læreren, foreldre, eller helsesykepleier på skolen.
Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke orker.
Del problemene i mindre biter hvis de blir for vanskelig
Tenk på det du får til i stedet for alt det du ikke får gjort
Vær mot deg selv som du ville vært mot en god venn.
Gi deg selv positiv omtale, mange drar seg selv ned ved å mislike seg selv, det ødelegger bare for selvfølelsen og livsgleden.
Sunne matvaner, nok søvn og fysisk aktivitet er viktig for en god psykisk helse.
Er du slapp og nedfor, hjelper det ofte med trening og frisk luft.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 5.3.2022