Hvordan skal jeg klare og eie det og ikke skamme meg over arrene?

Jente, 18

jeg har slitt med selvskading i noen år nå, jeg har en del arr nå. jeg skammer meg ikker over de egentlig men jeg syntes det er vondt å ha de, de minner meg på at jeg ikke hadde en normal ungdomstid er ikke noe feil med å ha slitt men føler men litt misforstått. jeg bruker t-skjorter og man kan se arrene mine ganske tydelig da men å bruke singlet eller noe som hvis mer vill jeg ikke. da kan man se de store arrene og de værste, de minner meg også om de verste periodene i livet mitt. jeg pratet med en venn om det siden vi skulle bade og jeg sa at jeg bruker t-skjorte og bade shorts pga arrene og hun sa at det er ikke noe man skal være flau over og jeg er kkke det men venner legger merke til det og har kkke fortalt så mange om det. men egentlig hvordan skal jeg klare og eie det og ikke skamme meg over arrene?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Jeg synes det er fint at du skriver at du ikke skammer deg over arrene og det at du har slitt i ungdomstiden din. Likevel er det vondt å ha de og det de minner deg om, det er veldig forståelig.

Det er lett å bli selvbevisst når arrene blir synlige for andre. Likevel er det viktig å akseptere de følelsene som kommer, tillat deg å føle skam, skyld, sorg og sinne.

Videre så forteller arrene dine en historie, ikke om svakhet, men om overlevelse, helbredelse og erfaring. Se på de som en styrke og ikke noe du skal skamme deg over.

Øv deg på å eksponere arrene dine, og vær stolt av kroppen din. Jeg synes det er flott at du går i t-skjorte og velger å være åpen med en venn. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det med flere, da blir du tryggere sosialt i sånne settinger.

Vær tålmodig, det å akseptere kroppen og arrene dine, det skjer ikke over natten. Gi det tid og jobb med aksept.

Følg gjerne mennesker på sosiale medier som har et positivt kroppsfokus, de som viser kroppen sin på en ærlig måte og som kanskje er i samme situasjon som deg.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 24.5.2025