Jeg sier så mye dumt i forskjellige sosiale settinger.

Jente, 20

Jeg er så lei meg. Jeg føler ofte jeg mister kontrollen over hva jeg sier. Jeg sier mye dumt.. Tenker det er et forsøk på å være morsom, men så går det ikke alltid. Jeg kan si mye teit. Føler aldri jeg blir godtatt for den jeg hjemme, så derfor må jeg forsvare meg selv alltid. Foreldrene mine ble sure fordi jeg sa masse ting om dem som satte de i et dårlig lys, men jeg mente jo ikke det. Men det bare kommer masse tull ut av kjeften min som jeg ikke tenker over. Jeg skiller meg veldig ut i familien. Føler ikke hjernen min spiller på lag i veldig mange sammenhenger, og jeg glemmer mye etterpå.. noe som tyder på at det meste er spontane setninger som jeg ikke har tenkt så nøye gjennom. Jeg blir kjempesliten av min egen hjerne, og føler noe er feil oppi der. Jeg går ofte og er nervøs i hverdagen, og jeg blir sliten av altfor mange spørsmål fra slektninger i f.eks familieselskap. Det er det meste i sosiale sammenkomster jeg kan plumpe ut med masse drit, og det skjer ofte med venner også:(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg tror kanskje du er litt for kritisk mot deg selv. Det er ikke så uvanlig å si noe før du får tenkt deg om, mange gjør det. Ofte blir det feil å prøve å være morsom, spesielt uten at det har noen sammenheng med det som det snakkes om.

Jeg synes du skal prøve å snakke med dem du bor med, fortell dem hvordan du har det, og hvordan du føler at du mislykkes i kommunikasjonen med dem. Du vil gjerne være på lag med dem og snakke med dem på deres premisser, men så får du det ikke til. Familien din er glad i deg, og de vil nok ganske sikkert hjelpe deg, når du forteller hvordan du opplever å ha det, og ber om hjelp.

Mange kunne ha nytte av å tenke gjennom det de skal si før de bare plumper ut med det første som faller dem inn. Ofte kan det fort være sårende og folk blir lei seg. Du blir lei deg fordi du ikke får til kommunikasjonen.

Jeg synes jeg du skal løfte det opp og snakke med de det gjelder om det.

Det er vel ikke så ofte det er familieselskap, og da går vel kommunikasjonen i at de på en måte spør deg ut. "Har du kjæreste? (og så oppfølgende kjæreste hvis du har det). Hvilken skole går du på? eller Jobber du? Trives du? Er du fornøyd i jobben? Riktig valg av skole? osv. Når folk spør sånne spørsmål, så er det ikke for å teste deg, men for å vise interesse, ha noe å snakke om.

For egen del så synes jeg du skal snakke med noen utenom familien om det. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser. Du kan oppsøke helsesykepleier på helsestasjon for ungdom, eller om du studerer, helsetjenesten på campus.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 26.2.2023