Spørsmål og svar

Sliter med vekttap og hjertesmerter, hva bør jeg gjøre?

Jente, 16

i fjor sommer gikk jeg ned 7 kilo i vekt, tenkte ikke så mye på mat egetntlig bare hadde ikke matlyst. denne sommeren har det kommet tilbake. jeg blir veldig lett oppblåst og spiser veldig lite. jeg har gått ned 4 kilo de 2 siste dagene. jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive bare føler det er noe galt. jeg har også hjerte smerter nesten hver dag, ribbeina mine heves på venstre side når jeg har vondt å jeg blir redd. jeg føler ikke jeg kan fortelle det til foreldrene mine fordi de ikke tar det seriøst. burde jeg dra til legen? jeg sliter med å finne hjertet fordi det skjennes ut som det slår veldig svakt, i følge søsteren min var det ugjevnt og

Svar

Hei!

Jeg kan godt forstå at dette må være ubehagelig for deg og at du blir bekymret når du har vondt i hjertet og opplever dårlig matlyst og vekttap.

Vanligvis er det naturlige og helt ufarlige årsaker til dette, spesielt hos personer som er så unge som det du er, selv om jeg ikke kan si noe mer sikkert uten at jeg har fått snakket mer med deg og undersøkt deg selv. Hvis du spiser lite, er det vanlig å bli både oppblåst og å miste vekt.

Det er ikke uvanlig at matlysten er dårlig i perioder. Mange ting i livet ditt kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Spiser du imidlertid lite over tid vil det kunne påvirke utviklingen din, noe som er spesielt uheldig i den alderen som du er i nå hvor både skjelettet, muskulaturen og hjernen din utvikler seg mye.

Her kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

For det første vil følelser påvirke matlysten vår. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Også perioder med lite/dårlig søvn kan føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man ikke vil spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Andre årsaker til dårlig matlyst kan være bruk av alkohol eller rusmidler. Alt dette er veldig uheldig og kan være farlig.

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg derfor sterkt råde deg til å snakke med noen om det. Hvis du opplever at foreldrene dine ikke tar deg på alvor, kan du kanskje snakke med helsesykepleier på skolen din eller lege/helsesykepleier på helsestasjon for ungdom.

Ellers vil jeg anbefale deg å ta en titt på denne artikkelen med tips til hvordan du kan gå fram for å snakke med foreldre som ikke forstår deg.

I noen tilfeller vet man rett å slett ikke hva som er grunnen til at man ikke har lyst på mat. Da kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan man miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis man starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med musli, frukt og nøtter.. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger man ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Dersom du opplever at du ikke får tilbake matlysten og/eller dersom du fortsetter å kjenne smerter i brystet/hjertet ditt, kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen din for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan også i noen tilfeller påvirke matlysten.

Jeg legger også ved noen flere nyttige artikler som jeg synes du bør ta en titt på.

Ønsker deg alt godt og lykke til - håper dette var til nytte!

Vennlig hilsen lege og ernæringsfysiolog, ung.no

Besvart: 15.8.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål