Familien min ser ikke ut som de er "mine".

Hei,

Det høres ubehagelig og frustrerende ut, det du beskriver. Og det er vondt når du føler at du ikke blir forstått og tatt på alvor.

Jeg vet ikke om du allerede har oppfølging av en behandler på dps poliklinikk, men jeg tenker at dersom de opplevelsene du beskriver fortsetter, vil jeg sterkt anbefale deg å be om en henvisning til dps (distriktspsykiatrisk senter) av din fastlege.

Opplevelsen av at du er i feil kropp og at familien din ikke er de samme, handler om at hjernen din spiller deg et puss. Hjernen din oppfatter det som veldig ekte. Og jeg forstår godt at det må oppleves veldig stressende og uforståelig.

Dersom det bare er noe du har opplevd en gang, eller et par ganger, er jeg enig med din fastlege, at det sikkert vil gå over av seg selv. Viktig at du oppsøker hjelp dersom dette vedvarer.

Det er vanskelig å vurdere alvolighetsgrad og hvilken behandling du trenger. Men noen slike opplevelser kan stabiliseres med medisiner.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no