Hvor kan jeg få hjelp, slik at jeg kan lære å sette grenser for meg selv?

Jente, 19

Jeg har selvmordstanker, og lener mer aktivt mot å gjøre noe med det. Jeg klarer ikke å sette noen form for grenser når det kommer til familie og andre rundt meg, jeg har følt meg som en støttebjelke for alle, jeg er ekstremt sliten av andres problemer, jeg bekymrer meg for dems tilstand, rus og psykiske lidelser er det mye sv, og om det skjer dem noe og jeg er ikke er der så er alt min feil, men egentlig vil jeg ikke ha noen kontakt med dem lenger. Jeg føler meg ganske alene, og når ting bare fortsetter å skje og jeg til og med drømmer om det, føles det ut som hele universet ler av meg og terger meg til å dø. Jeg skjønner ikke..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Familierelasjoner kan noen ganger være fryktelig vanskelig. Familie er noe du ikke velger selv, og de vekker andre følelser i deg enn hva kanskje venner gjør.

Hvis jeg forstår deg rett ut fra det du beskriver, tar du mye ansvar for de rundt deg og er den som prøver å støtte og hjelpe de andre.

Når du lever midt i alt det som er vanskelig, rus og psykiske lidelser kan det etter hvert bli utfordrende å se hele helheten. Å sette grenser for deg selv blir naturlig nok strevsomt i din situasjon.

Det er vondt å føle seg ensom sammen med de som skal være flokken din.

Du har som alle de andre rundt deg behov for å bli sett og tatt på alvor.

Dine selvmordstanker er et tegn på at du ikke har det bra. De betyr kanskje ikke at du faktisk ønsker å dø. Men selvmordstanker kan oppleves som en løsning på det vonde og strevsomme i ditt liv. En vei ut.

Disse tankene kan dukke opp når du går alene med vonde tanker og følelser. Hjernen din prøver å finne en løsning for deg. Når det andre du prøver ikke fungerer, kan hjernen din lure deg til å tro at det å dø vil kunne løse dine problemer.

Jeg vil be deg finne noen å snakke med, slik at du ikke blir gående alene med disse tankene. En voksen du har tillit til og stoler på. Gjerne en person utenfor familien din som ikke er påvirket av situasjonen du lever i.

Da kan du få hjelp til å sortere egne tanker og følelser, slik at du få øye på egne behov. Det gjør det lettere for deg å sette de grensene du har behov for, for å kunne ta godt vare på deg selv.

Det kan for eksempel være helsesykepleier på helsestasjon for ungdom, eller noen i kommunen du bor i. Om du søker under "psykisk helse" på din kommunes hjemmeside, vil du finne hva som er av tilbud. Her kan du selv ta kontakt, uten henvisning.

Fastlegen din kan henvise deg til DPS. Jeg legger ved en link slik at du kan lese om hva DPS er og hva de kan hjelpe deg med. https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/aktorer/lokale-aktorer/psykisk-helsevern-dps

Helsesykepleier og/eller fastlege kan fortelle deg mer om hva som finnes av hjelp for deg.

Øv deg på å sette grenser ved å sette ord på egne behov og hva du trenger, ikke hva den andre gjør feil. Ikke gjør det til et angrep på andre. Hvis du er usikker på om dine grenser er berettiget, spør deg selv hva du ville ha svart dersom dette gjaldt en annen person. Du kan ikke ta ansvar for andres reaksjon.

Husk at du er viktig og umistelig.

Be om hjelp. Du kan få det bedre. Vær ærlig og fortell akkurat hvordan du har det. Da får du best hjelp.

Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.

Ønsker du å lufte vanskelige tanker og få råd, kan du ringe: