Mamma blir sint/skuffet om jeg ikke får femmer eller sekser, hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Jeg kan forstå at du har det litt vanskelig nå, men husk at DU er så mye mer enn bare karakterene dine. Selv når du ikke får karakterene foreldrene dine forventer, så gjør du så godt du kan og da er det bra nok!

Jeg tenker at det kan være fint for deg å dele disse tankene med mamma eller med begge foreldrene dine. Fortell hvordan du opplever det når du gjør så godt du kan og hun blir sint og skuffet når du ikke får en femmer/sekser. Del med henne at dette bidrar til at du ikke føler deg god nok og trekker humøret ditt ned. Hvis du synes det er vanskelig å dele dette ansikt til ansikt, så kanskje det er lettere å skrive et brev/sms/mail? Noen synes det er lettere å ordlegge seg skriftlig. Uansett så tenker jeg det er viktig at hun får vite hvordan hennes atferd og forventninger påvirker deg, slik at hun kan endre seg og ta mer hensyn til hvordan dette påvirker deg.

Husk at du trenger ikke alltid prestere best eller få toppkarakterer på skolen. Du gjør så godt du kan, og det er bra nok! Prøv å snu tankemønsteret ditt og se på alle de positive sidene du har, for det er nok mange. Det vil hjelpe deg til å bli mer fornøyd og få det bedre med deg selv, hvis du jobber med å ha en mer positiv monolog med deg selv og erstatter eventuelle negative tanker med et positive tankemønster. Da kommer du i en positiv sirkel.

Hvis du føler at presset i hverdagen trekker humøret ditt ned, bør du snakke med en voksen. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier, rådgiver på skolen, læreren din og fastlegen din. Eller snakke med en annen voksen du stoler på. Du kan også oppsøke helsestasjon for ungdom.

Helsesykepleier har taushetsplikt og er vant til å snakke med ungdom om ulike utfordringer, og har kompetanse og mulighet til å ha samtaler med deg over tid. Hvis det skulle være behov for det. Du kan også snakke med helsesykepleier om ting som stresser deg i hverdagen, presset fra mamma og hennes væremåte om at du skal prestere bra på skolen, så kan dere sammen snakke om hva du kan gjøre for å redusere dette.

Det er ofte slik at ungdommer opplever at foreldrene setter unødige begrensinger for dem, noe som kan føre til uenigheter og diskusjoner. Foreldrene dine kan bestemme over deg frem til du er 18 år, men i Norge har vi en barnelov som sier at etter hvert som du blir eldre så skal foreldrene dine lytte til dine ønsker og behov, ta hensyn til dem, og gradvis la deg få lov til å bestemme mer selv.

Når du er fylt 15 år som du har, så gir barneloven deg rett til å bestemme selv på to viktige områder (§ 32). En av de er valg av utdanning. Det betyr at du har rett til selv å avgjøre spørsmål om valg av utdanning. Du kan selv bestemme om du vil begynne på videregående skole, hvilken skole du skal gå på og selv avgjøre hvilken studieretning/linje.

Når det er sagt så er det fint å snakke med foreldrene sine om dette. Forhåpentligvis vil de lytte til dine ønsker og behov, og at du også lytter til deres råd og bakgrunn for at de ønsker at du skal gå på en bestemt skole eller studieretning.

Legger ved blant annet en link her til en artikkel som du kanskje finner nyttig å lese. Den tar for seg hvordan du bedre kan snakke med vanskelige foreldre som ikke forstår. Kanskje du finner noen av tipsene i den artikkelen nyttig når du skal snakke med dine foreldre.

Ønsker deg lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no