Mamma er rusavhengig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så fint at du skriver til oss.

Det du forteller om tyder på at du har stått i en belastende og krevende situasjon over veldig lang tid. Når en forelder ruser seg på den måten du beskriver at moren din gjør så påvirker det hele familien. Det er veldig vanskelig å være med på alle de svingningene du forteller om og måtte forholde seg til løgner og lovnader om at det skal bli bedre, uten at det skjer.

Det er ikke vanskelig å forstå at du har hatt et sterkt ønske om at moren din skal få hjelp, og det virker også som du har gjort alt du har kunnet for at hun skal gjøre det. Det oppleves veldig frustrerende når den som ruser seg ikke tar imot eller vil ha hjelp, særlig når det er en person man er glad i og rusen påvirker alle dere rundt. Det er lett å skjønne at du blir irritert. Det er vanlig at den som ruser seg kan reagere med å benekte, bagatellisere problemer eller gå i forsvar når man blir konfrontert med rusbruken. Det gjør det veldig vanskelig og slitsomt å prøve og si fra og få til en endring. Moren din må selv ta ansvar for å få det bedre, og det høres ut på det du beskriver som hun ikke fullt ut erkjenner sitt eget problem og at det dermed ikke er så mye mer du får gjort enn det du allerede har prøvd på. Selv om det kan kjennes veldig fortvilende.

Det høres ut som situasjonen hjemme har gått utover din egen helse. Det er dessverre en vanlig konsekvens av å vokse opp med en forelder som har et rusproblem. På det du beskriver høres det ut som det er vanskelig for deg å nå gjennom til moren din om hvordan dette påvirker deg og hva du trenger for at det skal være greit å være hjemme. Og det virker ikke helt som faren din har klart å sette nødvendige grenser heller.

Det høres viktig ut at du får snakket med noen om hvordan du har det, og hvordan du kan bli skjermet fra moren din sin rusbruk og de verste periodene. Er det et annet familiemedlem du kan søke støtte hos, kanskje til og med bo hos i perioder? Eller noen andre? Om du ikke har det, så er det for noen som er i din situasjon og på din alder noen ganger man finner ut at løsningen for å kunne ha det trygt nok i hverdagen sin rett og slett er å flytte hjemmefra. Det kan være en stor overgang og et stort steg for mange, men man kan få hjelp og støtte i dette. Du er fylt 18 år og på det du forteller om her så vet jeg ikke om du har hatt kontakt med Barnevernet noen gang. Men om du har hatt det, så kan du kontakte dem selv om du har fylt 18 år og du kan ha rett på det som kalles ettervern. Det kan f.eks. være å få hjelp til å flytte ut og til oppfølging i overgangen til voksenlivet.

Har du ikke hatt kontakt med barnevernet finnes det ulike støtteordninger for ungdom i kommunene. Tilbudet varierer veldig, og jeg vet ikke hvor i landet du bor. Så om du vil undersøke hva slags muligheter du har til f.eks å få hjelp til å finne en ungdomsbolig, så vil jeg råde deg til å kontakte NAV i kommunen du bor i for å vite om hva slags tilbud de har.

Det kan også være viktig å ha noen å snakke med om følelsene og tankene sine når man står i det du står i. Du skriver at du selv har fått noen diagnoser og kanskje har du allerede et sted du går og får hjelp. Om ikke, så vil jeg tipse deg til å ta kontakt med f.eks. helsesykepleier på skolen eller helstestasjon for ungdom der du bor. Du kan også kontakte Blå Kors kompasset, som har et gratis lavterskel samtaletilbud for unge mellom 13 og 35 år som har vokst opp med rus i hjemmet. De har lang erfaring med å snakke med folk som har foreldre eller andre nære med rusproblemer. Du kan selv ta kontakt, og du kan få hjelp uansett hvor i landet du bor.

Jeg håper du får støtte og hjelp til å få det bedre i situasjonen du er i!

Med vennlig hilsen

Psykolog i Blå Kors Kompasset,

i samarbeid med ung.no