Jeg kuttet vennen min ved et uhell, nå tenker jeg mye på det

Hei,

Det høres ut som dette var veldig skummelt for både deg og vennen din! Jeg er glad for at du skriver til oss når du kjenner at dette satte i gang mange tunge og vanskelige tanker.

For det første så høres det ikke ut som du hadde lyst til å skade vennen din, og du angrer veldig. Selv om det er vondt å ha dårlig samvittighet og kjenne på skam etter noe som dette, så er det egentlig en god ting. Det viser at du ikke er en person som har lyst til å gjøre andre noe vondt, og du bryr deg mye om vennen din. Det er fine egenskaper å ha.

Det kan likevel være sånn at vi av og til gjør dumme ting, og ikke tenker oss godt nok om før vi gjør noe farlig. Det skjer nesten alle mennesker i løpet av livet, av og til gjør vi litt dumme ting og så må vi ta konsekvensene av det.

Dette høres også ut som et uhell. Det er alltid lurt å være forsiktig med kniver, og noen ganger får det større konsekvenser enn andre ganger uten at vi kunne tenkt på det. Det er nok mange som har vært uforsiktige med kniv og så har det likevel gått bra. Her var dere uheldige med at det i tillegg gikk galt. Dette er grunnen til at det ikke er så lurt å tulle med kniv, forhåpentligvis har du lært det nå.

Det som er viktig er å lære av det og ta ansvar for det vi har gjort. Samtidig er det også viktig at vi ikke graver oss helt ned i det dumme vi har gjort, og overtenker det.

Du er ikke verdens verste menneske selv om du veivet med den kniven, og du kan lære at det skal du ikke gjøre neste gang. Hva kan du ta med deg videre i livet herfra? Hvordan skal du oppføre deg med kniv i fremtiden?

Det kan også være viktig for deg å si skikkelig unnskyld til vennen din, og forklare at du ikke mente det. Forhåpentligvis forstår vennen din det, og tilgir deg. Da håper jeg det kan bli litt lettere for deg å tilgi deg selv også.

Vi gjør feil alle sammen, og det beste vi kan gjøre er å forsøke gjøre opp for oss når det skjer og gjøre bedre neste gang.

Hvis du synes det er veldig veldig vanskelig å slippe det dumme du har gjort eller gjør, så synes jeg også du burde snakke med noen om det. Enten det er familie og/eller venner, eller Helsesykepleier eller andre.

Vi kan grave oss litt ned i følelser og tanker, spesielt om vi går alene med dem uten å dele dem med andre. Da kan det være fint å få litt trøst og støtte, og også høre på andres perspektiver på det som har skjedd eller hvem vi er.

Det er ingen som vil at du skal skade deg selv eller ta selvmord uansett hvor mye dumt du har gjort eller gjør. Det vil ikke hjelpe eller løse noe.

Når det kommer til det at du ikke gjorde så mye i situasjonen du beskriver så høres det ut som det var en sjokkerende situasjon. Da er det ikke så lett å handle på noe som helst, og ikke så lett å vite hva vi skal gjøre heller. Det er helt menneskelig å kunne stivne eller bli usikker i slike situasjoner, det er ikke noe galt i det.

Jeg håper noe av dette beroliget deg noe og hjelper deg videre. Jeg legger også ved noen artikler og ressurser til deg. Så ønsker jeg deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no