Jeg har skikkelig sterk nostalgi.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om ditt savn etter barndommen, når livet virket lett og det var få bekymringer.

Livet går i faser og forandrer seg, det kan være vanskelig å akseptere, og jeg forstår at du savner den tiden, som du ser på som problemfri og fylt av glede.

Det er virkelig lov å kjenne savn over en tid som er forbi, det er lov å gråte og kanskje snakke med noen om det savnet du føler. Men når du har vært der en stund, som du skriver, så er det viktig at du ikke "slår leir der nede" i savnet og sorgen. På et tidspunkt må du bare bestemme deg for å reorientere deg til her og nå, og litt mot fremtiden.

Når du klarer å glorifisere barndommen, så vil du også klare å glorifisere fremtiden. Ja, det er tøft å være tenåring, men også utrolig spennende, lærerikt og utviklende, hvis du bare vil se på det på den måten.

Si til deg selv, at ja, barndommen var fin den, men tenk så mye spennende jeg har foran meg, i ungdomstiden og i voksenlivet. Tenk på alle mulighetene og alt det fine jeg har i vente.

Tenk så synd om fine, små hendelser i livet i dag, som skjer med deg, også ser du det ikke, fordi du er så oppslukt av savnet etter barndommen?

Skriv ned 3-5 ting hver kveld (f.eks. på notatsider på mobilen) som du er takknemlig for. Det kan være mennesker du er glad i, en hyggelig handling, et hei, et smil fra noen, skriv om en gang du våget å gå utenfor komfortsonen din, en gang du gjorde noe fint for andre etc. Gjør dette til en vane og det vil gi resultater, for da leter du automatisk etter ting som gjør deg glad og er mer tilstede i livet ditt, her og nå.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no