Jeg gruer meg til bursdag i morgen og føler alt er håpløst

Hei,

Jeg skjønner på måten du skriver på at du antakelig har vært opplevd mye vondt i barndommen, over lang tid. Da er det ikke så rart at du strever nå.

Jeg tenker også ut i fra det du skriver at du egentlig har kommet deg et stykke på vei. Du har fått deg hjelp via BUP og du har kanskje fått på plass litt informasjon for deg selv om hva som har skjedd med deg, og hvordan det har påvirket deg.

Det kjennes kanskje ikke så viktig ut, eller som nok. Det er naturlig at du vil ha det bedre enn du har det, spesielt når det gjør vondt å lide med vonde minner og streve med tillit.

Samtidig så kan det være viktig å tenke litt over hva du har fått på plass nå, som du ikke hadde før. Det kan være vanskelig å se hvordan eller hvor mye det går fremover, spesielt når du står midt i kaoset selv.

Det er heller ikke sånn at det at du strever nå og har lidd lenge betyr at hele livet ditt er ødelagt, eller at du ikke kan få til mer enn du gjør nå i fremtiden.

Barndommen din kan påvirke deg i fremtiden, ja, men antakelig mindre enn den gjør nå om du fortsetter å jobbe for å få det bedre.

Når du strever med å stole på voksne og å snakke med dem om hva som er vanskelig, så kan det være en god ide å snakke litt med dem om akkurat det.

At du synes det er vanskelig å si det du vil si, eller at du ikke vet hvordan du skal forklare.

Det er også naturlig å tenke at det vil ta litt tid før du har nok tillit til at du klarer å snakke ordentlig med de som kan hjelpe deg, og da er det også naturlig at det å få det bedre tar litt tid.

Du vil gjerne vil ha det bedre, og kan bli redd for at du alltid kommer til å streve. Jeg tror det er viktig at du ikke blander det med en sterk tro på at det helt sikkert aldri kommer til å bli bra.

Vi mennesker kan fort tro veldig på våre egne tanker, men tanker kan komme av følelser vi har. Det vil si at vi kan tenke veldig skumle og ekle tanker om vi er redde og har det vanskelig, uten at de tankene sier noe om hva som egentlig er sant.

Det som er sant er at følelser og tanker endrer seg hele tiden, og at det finnes god hjelp for deg. Det som er sant er at du jobber så godt du kan med dette, og at du egentlig ikke har jobbet så mye med det enda om du startet i fjor.

Det som er sant er at vi ikke vet noe om fremtiden din, og hvorfor skulle det ikke da være mulig at du kan få det bra?

Så håper jeg du får en fin eller ok bursdag likevel, samtidig som det også er helt lov å la være å feire 18-års dagen din. Du bestemmer, om du vil feire eller ikke, og hvilken dag. Det er på et vis også bare en dag i året, du kan bestemme hva den skal bety.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette trøster og støtter deg videre. Jeg ønsker deg masse lykke til, og heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no