Jeg blir trist og lei på kveldene

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg.

Du kjenner på triste følelser etter å ha flyttet hjemmefra, og kan lengte litt tilbake til den fine tiden sammen med familien din.

Jeg forstår at det kan kjennes vondt og at savnet etter familien og felleskapet kan kjennes overveldende når du sitter der alene. Du har flyttet for deg selv, og kanskje det ikke er så veldig lenge siden heller?

Det er jo så fint at du har gode barndomsminner, såpass at du kan savne foreldre og broren din og lengte tilbake til tiden med de. Du er heldig, tenker jeg! Så godt at du har hatt det så trygt og bra sammen med de, og kan kjenne på lengsel. Det er et godt tegn, og det er faktisk også veldig vanlig å ha en sånn liten sorg over at en fin tid nå er forbi.

Du har også medfølelse og tenker på foreldrene dine, som nå ikke har barna sine hjemme og kan føle med de som kanskje nå kan kjenne på et litt tommere hus. Så fint at du kan tenke sånn. Det bør du dele med foreldrene dine. Da vil de bli rørt og stolte av deg, som har blitt et veldig godt og medfølende voksent menneske.

Jeg vil råde deg til å snakke med foreldrene dine. Når savnet blir stort, ring de og få til en prat om hvordan det er for deg. Dere savner nok hverandre i perioder og da er det godt å få til en prat eller et treff. Nyt at du har et så godt forhold til familien din og at du - nå når du har flyttet ut - kan lengte tilbake og likevel få til gode treff og fine samtaler med de.

Barndommen din har du med deg hele livet ditt, og den bærer du inne i hjertet ditt og kan hente frem når du vil. Kanskje det vil være fint for deg å skrive litt dagbok om hvordan det er å være deg akkurat nå. Det er en fin måte å få sortert litt tanker og følelser.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen