Mamma er lei seg for at jeg er mye borte

Jeg sover mye hos kjæresten min nå, og mamma er visst veldig lei seg for det. Mormor sa det til meg som om mamma har snakka med henne om det. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet og det føles som at ansvaret for følelsene hennes legges på meg. Selvfølgelig har jeg lyst til å være hjemme og være med henne, og jeg er hjemme kanskje cirka halvparten av nettene for tida, men jeg prøver også å lære meg å bestemme selv og være selvstendig. Jeg synes det blir kjipt å skulle være hjemme bare fordi jeg får dårlig samvittighet. Jeg glemmer liksom om jeg har lyst til det eller ikke, fordi jeg bare tenker på hva hun tenker. Og så er jeg redd for at jeg er et skikkelig dårlig menneske. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å ikke føle det sånn. Skal sannsynligvis flytte ut om et halvt år, og skjønner ikke hvordan det skal gå hvis hun allerede er så lei seg av at jeg sover litt borte.