Jeg tenker mye på barndommen min og skjønner ikke at alt bare er minner.

Jente, 18

hei,jeg er 18 år og går siste året på vgs. jg vet enda ikke hva jg vil bli ordentlig,mn vet jg skal ta friår ett år etter vgs. mn jg synes dette r så rart. for d første er jg en person som tenker i overkant MYE på barndommen og fortiden, jg tenker sikkelig mye på d og bor i nørheten av barndoms huset mitt som jeg bodde i til jg ble 10 år,og tenker ofte«oi tenk der turnet jeg i hagen før» «der lagde jeg og vennene mine dans og viste til foreldrene våre» «inni huset der satt jeg i armkroken til mamma og pappa og så på barne tv». osv.og de tankene gnager på meg,og tenker mye på barneskolen,husker akkurat hvordan alt der ser ut og savner lærerene derfra fortsatt, skjønner ikke at alt bare er minner jg aldri får tilbake igjen.det er over,og nå blir jg bare eldre og voksen.føler vgs er mine siste «barne/ungdsoms år»,og etter det er jg selvstendig.har en lærer der som er som en mor for meg,klarer ikke tanken på å aldri skulle se hverandre eller snakke igjen. gruer meg, vil tilbake i tid.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Du skal vite at det ikke er så uvanlig å kjenne på de følelsene som du gjør og tenke tilbake på barndommen.

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at barndommen din må ha vært god. Du beskriver mange gode minner som du kan ta med deg videre i livet. Minner du kan dele med andre. Ved å dele dine gode minner og erfaringer kan du på en måte holde litt fast på barndommen din.

Å grue seg til å bli voksen er nokså naturlig. Heldigvis er det ikke noe som skjer fra en dag til en annen, men heller gradvis gjennom mer og mer selvstendighet. I blant så føler man ikke at man ikke henger helt med i alt som skjer, og sin egen kroppslige og mentale utvikling. - og man ønsker å bare være et lite barn igjen. Det er helt lov, til og med de eldre voksne føler det sånn iblant.

Det kan være fint å snakke med noen utenom familien din om hvordan du har det nå. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier er vant til å prate med ungdom om tanker og følelser i forbindelse med endringer i livet. Det å få satt ord på følelsene og sagt det høyt til en som lytter og forstår kan være til god hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 19.2.2024