Finnes det behandling for min frykt for å vokse fra barndommen min?

Hei

Så flott at du kontakter oss og deler bekymringen din. Bekymringen din for å gå fra barndom til voksenlivet.

Du skriver at du føler det som et tap å ikke få være i barndommen din lenger. Og at det skremmer deg å bli voksen.

Når jeg leser dette tenker jeg at barndommen din må ha vært god. Jeg vil tro du har mange minner å ta med deg videre i livet. Minner du kan dele med andre. Ved å dele dine gode minner og erfaringer kan du på en måte holde litt fast på barndommen din. Jeg vil tippe du har hatt gode rollemodeller som har vært med på å forme deg. De har kanskje gitt deg tanker om hvem og hvordan du vil være overfor andre på en god måte.

Barndommen din har kanskje vært bekymringsfri og det kan være naturlig å grue seg til å bli voksen. Det å bli voksen kan fortone seg som noe som innebærer andre forventninger fra omgivelsene dine, og mer ansvar. Men det betyr jo ikke at du ikke kan bevare barnet i deg, så godt det lar seg gjøre i voksentilværelsen. Det er lov å leke hvis jeg kan si det på den måten.

Det høres litt ut som en slags sorg du bærer på. Sorgen over en barndom som uansett vil gå over, og over til voksenlivet. Det spørs om en slik sorg kan la seg behandle bort. Men den vil nok gå over etter hvert. Du kan lære deg å forsone deg med hvordan du opplever det. Du kan lære deg hvordan du kan takle følelsene som er knyttet til tapet over barndommen din. Psykologen du snakker med kan sikkert hjelpe deg med det. Selv kan du bestemme deg for å tenke positive tanker. Hold fast på tanken om hvor heldig du er som har hatt en barndom du kan savne. Alt det positive den har gitt deg som du kan ta med videre i livet. DU velger selv hva som er viktig å ta med videre. Du kan velge å holde fast på det gode.

Vi mennesker kommer ikke utenom det faktum at vi blir eldre. Og jeg tror det er flere med deg som til gruer seg til det. Men det å bli eldre betyr jo også at vi lever, at vi kan gjøre oss stadig nye erfaringer. Vi kan i den grad det er mulig bestemme oss for hvordan vi forholder oss til det som kommer vår vei i livet.

Mitt råd til deg er å fortsette hos psykologen du allerede går hos, dersom du har god kontakt og kjemi med vedkommende. For at psykologen skal kunne gi deg god hjelp, er det viktig at du deler tankene og følelsene dine med hen.

Ønsker deg alt godt videre livet. Og hold fast ved barnet i deg.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg. Kanskje finner du noe nyttig her.

Vennlig hilsen ung.no