Hvorfor tenker jeg så mye på døden?

Jente, 19

Hei. Hver dag går jeg rundt å tenker på døden. At jeg nå har kun 10 år igjen med «morrohet» i livet mitt, før jeg blir 30 år. Jeg tenker på hva som skjer etter døden, og at da er alt over permanent. Jeg blir helt sliten i hodet av all den tenkingen. Og at livet er alt for kort. At jeg ikke kan kaste bort ting, og at du må gjøre det beste ut av tiden man har. Plutselig har 19 år av livet mitt gått. Og til hva? Bruke nesten 2/4 deler av livet mitt på å slite på en skolebenk. Og så bruke siste del av livet på å starte en familie, og til slutt dø? Og jeg kan ikke gå tilbake, aldri. Tiden går for fort. Jeg er livredd for døden, og tenker på hvor liten tid min bestemor og mor har igjen på denne planeten. Jeg vil ikke gå rundt med disse tankene hele tiden. Og når jeg snakker om det til vennene mine, og prøver å sette perspektiv på hvor lite tid vi har, så hører de ikke etter. Det virker ikke som at de tenker på hvor lite tid vi har. Og at vi skal dø. Hvorfor er jeg sånn?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du har noen eksistensielle tanker som får mye plass i deg. Sånn kan det være når vi bekymrer oss over noe og som vi ikke kan kontrollere.

Det er mye vi ikke vet om fremtiden og det i seg selv kan vekke angst i oss. Ved å tenke at vi har dårlig tid og alt vi skal og ikke skal tapper jo bare mye energi.

Mitt beste råd til deg er å heller finne mer positive ladet tanker om hva du kan fylle dagene med som gir deg mening og glede. Dette er jo en øvelse men forsøk å finn deg også noen slike tanker. Dersom du trenger noen å snakke med kan du snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger også ved noen artikler som kan være til hjelp.

Lykke til !

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 11.7.2024