Foreldre krangler, de spør hvor jeg ville ha bodd om de skulle skilles.

Hei!

Dette høres slitsomt ut, både for deg og foreldrene dine. Det har vært krangling så lenge du kan huske, skriver du. Da kan jeg skjønne om du er skikkelig lei nå. Det er slitsomt å leve med krangling rundt seg hver dag, hjernen vår tåler ikke den belastningen over tid. Sånn sett kan det kanskje tenkes at en del av deg også vil at foreldrene dine skal skilles, sånn at kranglingen tar slutt? Det er ikke sikkert det er sånn at du tenker dette, men mange unge som skriver inn til oss med det samme problemet sier faktisk det.

Du forteller at foreldrene dine nå har spurt deg hvor du vil bo om de skulle skilles. Dersom de i så fall vil ende opp med å bo 4 timer unna hverandre, så må du jo velge å bo fast hos en av dem, fordi det er for langt å pendle mellom to hjem så langt unna hverandre, i hverdagen. Da må du gå fast på en skole og. Jeg kan skjønne at det er et vanskelig valg for deg å ta alene nå, når ting fortsatt er usikkert. Og jeg syns egentlig ikke du skal føle noe press på å måtte svare på dette før det eventuelt er en realitet. Du har lov å si at dette valget er noe du trenger å tenke på, og at du helst ikke vil tenke på det før det er sikkert hva som vil skje videre. Du kan be foreldrene dine være ærlige med deg om hva de planlegger for tiden videre.

Eller har du en helt klar formening om hvor du faktisk ville bodd? Da sier du det. For du har rett til å være med å bestemme, og foreldren dine har plikt til å lytte til dine ønsker. Det står i barneloven. Hvis du vil si hva du mener så husk at det ikke er din skyld at foreldrene dine krangler eller kanskje vil skilles. Du kan jo ikke dele deg i to, og da må du velge en. Du trenger ikke føle at du skal ta parti med forelderen din selv om du velger. Du kan tenke på mange ting: både hva som er mest praktisk i hverdagen, hvilken skole du helst vil gå på, hvor de fleste vennene dine er, hvilken forelder du er mest nære. Vær ærlig og stol på at foreldrene dine tåler å høre din mening. Men som sagt, er du ikke sikker ennå så trenger du ikke si noe.

I tillegg syns jeg du skal fortelle til foreldrene dine hvor slitsomt du syns det er at de krangler. Tror du de vet det? Det er ikke sikkert de skjønner det. Jeg tenker det er lurt at du sier i fra om det du føler på!

Det kan hende de blir overrasket over å innse at du har fått med deg kranglingen siden du var liten. Mange voksne tror nemlig ikke at barna deres får med seg så mye av at de har konflikt. De tror heller ikke at barna tar seg så nær av det. Men det er nesten alltid feil. Barn og ungdommer får med seg mye mer enn voksne tror og de bryr seg veldig om det går bra med foreldrene. Hvis det går bra med foreldre føles det jo både tryggere og mer avslappende å være hjemme. Har du kjent på det?

Ellers lurer jeg på om du har noen gode venner som du kan snakke med? Kanskje noen som i tillegg har skilte foreldre og vet litt hvordan det er å ha to hjem? Da er det lurt å be om råd fra dem. Det kan være god støtte i å få fortelle åpent til en venn man stoler på. Jeg tipper du kan få både trøst og et godt råd fra en venn. Og ikke minst, en pause fra konflikten mellom foreldrene dine.

I tillegg til det jeg har skrevet her har jeg funnet frem noen artikler som jeg tror du kan ha nytte av å se på. En handler om hvor man kan søke hjelp hvis man kjenner at man trenger å snakke med noen nøytrale voksne i hjelpeapparatet. Det finnes mange gode tilbud - alt fra helsesykepleier til familievernkontor. En annen artikkel har mer generelle tips til hva man kan gjøre om foreldre krangler mye. Les dem!

Jeg ønsker deg lykke til, håper virkelig foreldrene dine gjør noe med problemene de har, om det nå ender opp med at de skiller seg slik at dere alle kan få det litt bedre.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no