Jeg brøt regler, håper ikke læreren er skuffa over meg!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no

Det du beskriver høres ut som skam og skyldfølelse som setter seg veldig fast i kroppen. Når man bryr seg mye om å gjøre det riktige og om hva andre tenker, kan hjernen nesten låse seg til en situasjon og spille den av igjen og igjen. Spesielt når det handler om noen man respekterer, som en lærer. Det betyr ikke at du er et dårlig menneske eller en “problemelev”. Egentlig høres det ut som du bryr deg veldig mye om å være en bra person.

Det at du fortsatt tenker på det flere dager senere betyr ikke nødvendigvis at det var så stort for læreren som det føles for deg. Ofte er vi mye strengere mot oss selv enn andre er. Læreren så sannsynligvis en elev som gjorde noe hun ikke skulle, ikke en elev som er håpløs eller slem. Alle gjør ting de angrer på noen ganger, også elever som vanligvis følger regler.

Det virker også som du er redd for å ha ødelagt tilliten. Men tillit blir ikke bygget av å være perfekt hele tiden. Tillit bygges også av hvordan man oppfører seg etter man har gjort en feil. Bare det at du angrer, tenker over det og ønsker å gjøre det bedre sier veldig mye om deg som person.

Når kroppen og hodet ikke vil slippe taket, kan det hjelpe å minne deg selv på forskjellen mellom: “jeg gjorde noe dumt” og “jeg er dum.” Det er ikke det samme. Du er fortsatt den samme personen selv om du gjorde noe du ikke burde gjort.

Det er også veldig mulig at når du møter læreren igjen, så kommer det til å føles mindre dramatisk enn det gjør inni hodet ditt nå. Mange ganger bygger hjernen opp frykten mye større når man går og venter alene med tankene sine hele helgen.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier