Vi har fått ny lillesøster, jeg føler meg oversett. Gutt 15

Hei!

Det er helt forståelig at dette er vondt! Det er alltid vondt å føle seg glemt og oversett.

Du har fått en lillesøster i ganske voksen alder. Det er ikke bare lett! Det er jo også lenge siden moren din hadde baby sist. Jeg kan tenke meg at hun nå er ganske oppslukt og sikkert sliten av den nye situasjonen og at hun da lett glemmer behovene til dere andre som klarer dere mer selv. Men uansett om det er forståelig så er det jo like sårt for deg. Du hadde fortjent å bli inkludert du og, på lik linje med de andre i familien.

Så, hva gjør du?

Kan du forsøke å ta en prat med mamma en dag ting er rolig, kanskje når lillesøster sover? Fokuser på hvordan du har det og hvordan det føles for deg. Det er bedre enn å komme med anklager mot mamma, av typen: “du bryr deg ikke om meg lenger, du”. Selv om det kanskje er sånn det føles.

Du kan heller prøve deg på å si noe slikt: “Mamma, jeg føler meg helt glemt etter at lillesøster kom. Jeg ble skikkelig lei meg da jeg ikke fikk være med ut å spise den gangen og da jeg ikke fikk være med på filmkvelden. Jeg savner at vi to har tid sammen også.”

På denne måten sier du til mamma hva du savner og hva du føler. Det er nok lettere for henne å forstå deg da, uten å gå i forsvar, og så klare å gjøre noe med det.

Hvis det er vanskelig å si dette muntlig så kan du skrive det i en melding eller et brev. Noen ganger forstår foreldre mer, når de kan lese ting i ro og fred.

Videre, så foreslå helt konkrete ting du og mamma kan gjøre sammen. Hva gjorde dere før som du likte? Spør om dere kan gjøre det igjen. Det kan være alt fra å kjøre en tur sammen, se på gamle album fra du var liten, lage mat sammen, se på en serie eller annet på TV, spille spill, gå på kino eller en fysisk aktivitet. Tenk etter hva både du og mamma kan like. Det trenger ikke være en så stor ting, bare et lite pusterom for dere to kan gjøre det bedre.

Hvis mamma strever med å få tid eller overskudd til samvær med deg, så spør om du kan hjelpe med noe hjemme. På den måten frigjør du litt tid for henne til andre ting. Eller kanskje de eldre brødrene dine kan passe lillesøster litt sånn at du og mamma får vært sammen?

Jeg synes at den siste setningen du skrev; “jeg eksisterer”, sier mye. Du uttrykker et viktig behov som fortjener å bli hørt. Jeg håper du klarer å si ifra til mamma, for hun trenger å vite det!

Fortsetter ting å være vanskelig, så dra gjerne på mer besøk til andre familiemedlemmer som har mer tid til deg. Som besteforeldre, tanter/onkler eller også venner. Det er godt å omgi seg med folk som ser en og gir positive følelser.

Jeg legger ved noen artikler under her som har flere tips til deg. Les dem gjerne. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no