Jeg føler meg avvist av min egen familie

Jente, 17

jeg er en jente på 17 og fyller 18 snart, Jeg har 2 brødre, ene barnet var planlagt så det var greit, men den andre var ikke planlagt men hu gikk gjennom med det alikavel. familien min ble splittet, all oppmerksomhet ble dratt på han når han kom til verden. og nå 4 år senere er hu gravid igjen, det blir da 4 barn med meg, jeg har ikke lyst på et til søsken, jeg synes hun har nokk med de hun har, og hun har tenkt til å beholde det.jeg følte jeg mista moren min når siste broren min kom som nå er 4, å nå kommer det enda en.det ble slutt på familie kvelder, ferie turer.støtta fra mamma ble mye mindre, å jeg har psykiske lidelser og deler ikke far med mine andre søskne, så mamma har vært min aller største støtte, vi har en veldig liten slekt, har ingen kontakt med min biologiske far slekt, mormor og oldemor døde når jeg var 12 av kreft, og de var mine nermeste etter mamma. De terger meg hele tiden med om det er på tide å flytte ut, jeg føler meg avvist av min egen familie, glemt alene..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du føler du har mistet moren din og at du nå blir oppfordret til å flytte for deg selv når du egentlig trenger mer tid med moren din.

Det å dele den viktigste man har med mange søsken kan være frustrerende. Jeg forstår at du på mange måter føler du mister mammaen din.

Hvordan ville det være for deg å si til henne det du sier til oss? Kanskje hun ikke helt er klar over hvor vondt dette er for deg.

Akkurat det med søsken er det ikke så lett å gjøre noe med og moren din gjør så godt hun kan. Men kanskje hun blir klar over at du savner tid med henne alene dersom du sier det til henne?

Det er heller ikke uvanlig at man kan blir trist av å tenke på det man har hatt og som kanskje blir annerledes fremover. Hun har mindre tid til deg men kanskje dere kan finne på noe annet hyggelig sammen bare dere to? Middager, kino eller andre ting dere kan gjøre sammen?

Dersom du trenger noen å prate med vil jeg anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Det hjelper å snakke med noen om det som du bærer på.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 19.6.2021