Er plaget med misfoni og det går utover relasjoner

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Det er vanskelig å leve med noe som man opplever som så vanskelig og som man samtidig ikke får gjort noe direkte med. Det høres ut som at du har forsøkt å ta tak i dette men at det ikke har fungert. Da kan man bli veldig oppgitt.

Jeg ser at du er 18 år så heldigvis for relasjonen til deg og din mor har du kanskje ikke åresvis der du skal bo i samme hus som henne og dermed heller ikke spise alle måltider sammen. Det vil nok være positivt for relasjonen at dere får litt pause fra å gå oppi dette hver dag - det høres både slitsomt/vondt ut for både deg og henne at du blir sint for helt vanlige ting som hun gjør (spiser, puster, svelger, tygger).

Når det gjelder kjæresten din så kan det jo hende at han enkelte ganger kan ta hensyn og f.eks ikke trenger å tygge tyggegummi akkurat når dere er sammen, prater, ser film osv. Det blir som å be noen ta hensyn med tanke på andre ting som f.eks lydnivå, parfymebruk, samtaletema, renslighet/orden og så videre. I et forhold må man finne ut av kompromisser - kanskje han kan være med på å begrense tyggegummibruken i nærheten av deg.

Jeg skulle gjerne gidd deg tips til øvelser o.l men du forteller at du har prøvd og at det ikke fungerer så da har det nok ikke den helt store verdien.

Det gjelder også å ta vare på seg selv så godt som mulig for å ikke bli svært sårbar i slike situasjoner (at du tåler mindre av lyder o.l). Pass på at du får nok søvn, nok mat/måltider, fysisk aktivitet og passe balanse mellom hvile/arbeid. Dersom du er utslitt/svært stresset vil du tåle mindre av alt det du reagerer på fra før.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen