Spørsmål og svar

Er redd for å dø. Lurer på hva hun skal gjøre.

Jente, 15

Hei, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre… For i sommer så så fikk jeg med meg en nyhet om ei dame som hadde hatt depresjon og selvmordstanker og det satte meg helt ut og ordene satt liksom fast i hodet mitt jeg fikk ikke det ut av hodet og så forsvant det etter skolestart men nå har ordene satt seg litt fast i hodet igjen og jeg vil virkelig ikke ta livet mitt eller å få depresjon egentlig så er jeg veldig redd for å dø men jeg skjønner ikke hvorfor ordene har satt seg sånn oppi hodet mitt har dere noen tips til hva jeg kan gjøre???

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Når du sliter med vanskelige tanker og følelser, og selv er redd for å dø så er mitt beste råd til deg at du snakker med noen voksne om det du sliter med. Du kan snakke med f.eks. dine foreldre og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du er redd for og da vil de lettere lunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg synes du skal snakke med noen voksne om det du er redd for i forhold til døden og det historien du hørte om på nyhetene som du ikke klarer å glemme. Snakk med dine foreldre og helsesykepleier og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. De vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 25.9.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål