Hvordan snakke og starte en samtale om spisefortsyrrelse?

Jente, 17

Hei! Jeg blir veldig stressa av tanken på at jeg tror lillesøsteren min på 15 år har en spiseforstyrrelse. Hun spiser veldig lite og later ofte som at hun «glemmer» å spise frokost og lunsj på skolen. Til middag spiser hun en liten vanlig porsjon, mest av alt for at mamma og pappa ikke skal spørre tror jeg. Hun snakker mye om hvordan hun ser ut og hva hun ikke liker med seg selv, jeg prøver å svare oppmuntrende, for jeg syns på ekte at hun er helt nydelig. Problemet er at hver gang jeg på ordentlig spør hvordan det går med henne eller noe annet alvorlig så blir hun sur og går. Hun hater å snakke om følelser sammen med meg, selvom vi egenrlig har et vedlig nært forhold. Tror grunnen er at hun er redd for at jeg skal dømme henne. Hun har innrømmet at hun har kastet opp et par ganger etter at hun har overspist, men dette er et halvt år siden nå. Etter det har jeg mistanke om at hun har begynt nå igjen. Hvordan skal jeg kunne snakke med hun om dette, og hvordan starte samtalen?

Svar

Hei!

Takk for spørmålet ditt.

Det er veldig bra at du ønsker å snakke med henne om dette. Det betyr at du bryr deg og at du vil at hun skal ha det bra.

Her kommer noen råd:

Du kan starte å si at det er noe du ønsker å prate med henne om, men at det er vanskelig. Da gir du henne en anledning til å forberede seg litt. Det gir også et signal om at det du skal si er viktig.
Fortell at du rett og slett ikke vet helt hvordan du skal fortelle om dette.
Forklar videre at du er bekymret og fortell helt konkret hva det er som bekymrer deg. Dette gjør det mye lettere for søsteren din å forstå hva du tenker på.
Respekter også henne dersom hun ikke ønsker å dele sine tanker eller følelser med deg. Samtidig kan du si at du er der for henne når hun skulle trenge å snakke eller ønsker å snakke. Da gir du henne en mulighet og stenger ikke kommunikasjonen mellom dere.
Det kan også være fint for deg å få støtte av dine foreldre og fortelle hva du ser og hva som gjør deg bekymret. Detet fordi foreldrene dine har et ansvar for å hjelpe søsteren din dersom hun sliter med spiseforstyrrelse.

Lykke til!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 23.1.2022