Har asperger og tenker veldig mye på det.

Jente, 18

Har fått Aspergers syndrom og tenker veldig mye på dette, så og si 24/7. Kjenner på en enstemt form for indre uro og må ofte gå ut fra klasserommet også har jeg grått og stilt mange spørsmål til lærer osv.. Det å få den diagnosen var en lettelse, men samtidig skapte detmye usikkerhet. Det blir mye sort/hvitt tenkning i forhold til diagnosen og jeg er veldig nærtagende av det folk sier til meg. Jeg tenker også hele tiden på være måten min. Selv så har jeg epilepsi og ADD og veldig stille/sjenert, så jeg grubler ofte om at jeg har fått diagnosen pga det. Det gjorde det også vanskelig for bup og utrede meg. De sier at utredningen var veldig grundig gjort, så det var lite sannsynlighet for at det kunne være feil. Likevel går jeg ofte og undrer. Jeg leser mye på nettet og sammenlikner meg med andre med den diagnosen (går tilrettelagt der mange har det) Selvom jeg får hjelp tar jeg ting veldig lett inn og jeg misforstår ofte. Jegharingenanelsepåhvasomkangjøretingbedresåjegskrevdettetildere

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 18 år,

Når jeg leste innlegget ditt, fikk jeg tanker om at diagnosen er både til hjelp, men kanskje mest til besvær.

At den er til besvær er kanskje mest fordi du blir så selvbevisst og analyserer alle tanker, følelser og handlinger opp mot diagnosen og det ser ut til å bli en hindring og begrensning for deg. Du lurer på hva som er hva og om diagnosen egentlig stemmer.

Husk at du er ikke en diagnose, du er såå mye mer enn det, du er en 18-årig jente, du er unik og fantastisk på din unike måte, med alle dine unike egenskaper (som ikke nødvendigvis har noe med diagnose å gjøre!).

Ingen er lik deg, samtidig så har du mye av de samme utfordringene som andre ungdommer på din alder; Du lurer på om du er bra nok, om du er likt av andre, hva andre tenker om deg, du sammenligner deg med andre og ønsker ikke å skille deg ut.

Disse tingene er noe de fleste ungdommer strever med og er ikke knyttet opp mot en diagnose.

Jeg vil sterkt anbefale deg å prøve å frigjøre deg litt fra diagnosen, jobbe med å være deg selv, like deg selv og akseptere deg selv slik du er.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 28.1.2022

Oppdatert: 28.1.2022