Telles timer jeg var syk med i overtidsregnskapet?

Hei,

Om tiden man skulle vært på jobb, men var syk skal telles med når man beregner hvilke timer som er overtidsarbeid, står ikke direkte i loven. Men Arbeidsdepartementet fikk dette spørsmålet i 2013 til avklaring. Deres konklusjon var at arbeidstaker som har vært syk ikke skal straffes for dette ved at tiden skal regnes som en arbeidsfri periode. Tiden arbeidstaker egentlig skulle vært på jobb anses dermed som arbeidstid. Og at arbeidstaker har hatt sykefravær påvirker ikke innslagspunktet for overtid.

Som hovedregel jobber du overtid når du jobber mer enn 9 timer/dag eller mer enn 40 timer/uke. Så la oss se på et eksempel:

Anna og hennes kolleger er satt opp på 8 timers vakter mandag til fredag (8x5=40 timers arbeidsuke). Anna er syk på onsdag og jobber ikke denne dagen. På fredag blir alle ansatte pålagt 3 timer overtidsarbeid. Annas kolleger får altså en arbeidsuke på 43 timer denne uken, mens Anna bare jobbet 35 timer. I og med at Annas onsdagsvakt likevel telles med som arbeidstid, har også hun krav på 3 timer overtidsbetaling.

Dette er det korte svaret, så du kan slutte å lese her. Men hvis du trenger mer formell informasjon til din arbeidsgiver kan du bruke dette:

Innholdet fra brevet som viser Arbeidsdepartementets svar til KS:

"Svar på spørsmål om forståelsen av arbeidsmiljøloven § 10-6 (2) —beregning av overtid ved sykdom

Arbeidsdepartementet viser til brev fra KS av 15. november 2012. I henvendelsen viser KS til et eksempel der en arbeidstaker i en fastsatt turnus basert på gjennomsnittsberegning, har hatt sykefravær en av dagene vedkommende etter arbeidsplanen skulle ha arbeidet, og senere er pålagt av arbeidsgiver å arbeide (overtid) en av de arbeidsfrie dagene.

Spørsmålet fra KS er om sykefraværet får betydning for vurderingen av hvilket tidspunkt reglene om overtid slår inn fra.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd gjelder regler om overtid dersom arbeidet overstiger lovens grense for alminnelig arbeidstid, dvs, som hovedregel 9 timer per 24 timer og 40 timer per sju dager. "Innslagspunktene" for overtid er relevante både med hensyn til hvor mye arbeid arbeidsgiver kan pålegge og med hensyn til krav om kompensasjon for arbeidstaker.

En arbeidstaker som er syk må etter gjeldende regelverk ikke arbeide tilsvarende flere timer når vedkommende kommer tilbake til arbeidet, for å ta igjen den tapte dagen i arbeidsplanen og dermed ha krav på lønn for arbeidet. Sykefravær vil i denne sammenhengen behandles og kompenseres som om arbeidstaker har vært på arbeid, jf. folketrygdloven §§ 8-17 og 8-19.

Loven gir imidlertid ikke noe klart svar på hvordan sykefravær skal behandles i regnskapet knyttet til grensen mellom alminnelig arbeidstid og overtid. KS er i utgangspunktet av den oppfatning at sykefravær ikke skal trekkes fra i dette regnskapet, slik at grensene slår inn uavhengig av om arbeidstaker har vært syk eller ikke. KS har imidlertid vist til uttalelser i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) under merknadene til § 10-6 sjette ledd (nå åttende ledd) om gjennomsnittsberegning av maksimal ukentlig arbeidstid (alminnelig arbeidstid og overtid), som de mener skaper uklarheter rundt spørsmålet:

"Hvis det i gjennomsnittsberegningsperiode innngår ferie eller offentlige høytidsdager skal disse ikke tas med ved beregning av gjennomsnittet. Også perioder arbeidstaker er sykmeldt skal holdes utenfor ved beregning av gjennomsnittet."

Etter departementets syn må disse uttalelsene ses i sammenheng med arbeidstidsdirektivet art. 16b andre avsnitt, om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det heter her i den danske versjonen av direktivet:

"Perioder med årlig betalt ferie i henhold til artikel 7 og perioder med sygeorlov medtages ikke i eller er neutrale i forhold til beregningen af gennemsnittet".

Uttalelsene i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005)og direktivteksten sier noe om hvordan sykdomsfravær skal behandles ved beregning av gjennomsnittet for den samlede arbeidstid. Uttalelsene i forarbeidene og direktivteksten er forskjelligutformet.

Departementet er imidlertid av den oppfatning at ingen av uttalelsene skal tolkes slik at sykefraværsperioder skal påvirke gjennomsnittsberegningen av en periode "opp eller ned". I dette ligger for eksempel at en ukes syketravær i løpet av en åtte-ukers gjennomsnittsberegningsperiode, neppe innebærer at timene (alminnelig arbeidstid) arbeidstaker har vært syk kan benyttes til lengre arbeidstid i de øvrige syv ukene i den opprinnelige perioden.

Uttalelsene i forarbeidene og i direktivteksten om gjennomsnittsberegning ved sykefravær gir ikke noe entydig svar på spørsmålet om hvordan sykefraværet skal behandles i relasjon til "innslagspunktet" for overtid. Departementet vurderer imidlertid at uttalelsene og direktivteksten er et moment som taler for at sykefravær generelt ikke skal påvirke beregning av arbeidstiden i en gitt periode. I tillegg til dette er departementet av den oppfatning at vernehensyn og hensynet til sammenheng med reglene om kompensasjon for tapt arbeidsvederlag ved sykdom, taler for at sykefravær i relasjon til overtidsspørsmålet ikke trekkes fra når den ukentlige alminnelige

arbeidstiden summeres."

Med hilsen Svartjenesten i Arbeidstilsynet i samarbeid med ung.no

(Vær oppmerksom på at vårt svar i denne tjenesten kun er veiledende kortinformasjon. Har du flere spørsmål om arbeid kan du også ringe Arbeidstilsynet på tlf: 73 19 97 00)