Føler jeg får lite støtte på min identitet, tør ikke snakke om det.

Annet, 13

En dag prøvde jeg og komme ut som pan, men jeg fikk ingen support. Jeg føler meg ikke helt som en jente , litt mere som en gutt. En dag så prøvde jeg å spørre om kort hår og sa at jeg bare ville donere det , men da fikk jeg masse kjeft og mamma sa til meg strengt at jeg var en jente og derfor skulle se ut som en jente. Så nå tørr jeg ikke å si i fra om at jeg føler meg mere som enn gutt en jente. Jeg tørr heller ikke å si i fra til noen lærere fordi jeg er så redd for at de kommer til å kontakte foreldrene mine. Mamma spurte også en dag hvorfor jeg ikke snakker så mye om skolen hjemme som alle de andre gjør, så spurte hun om det var fordi hun ikke er den biologiske moren min og nå begynner jeg å tro at det er det. Jeg hater kroppen min og jeg hater at jeg blir født av hun jeg ble fordi jeg arvet ting fra henne. Er det noe som helts jeg kan gjøre selv om jeg ikke tørr å snakke med noen om det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei og takk for at du skriver til oss.

I puberteten er det veldig vanlig å søke etter sin identitet. Det er noe som alle har behov for. Du føler deg mer som gutt, og det er noe som det kan være vanskelig for foreldre å forstå og akseptere. Det kan ta tid, og kanskje du vil ha mer utbytte av å snakke med noen som kan forstå dette bedre. Da tenker jeg på helsesykepleier på skolen for eksempel. Her er det taushetsplikt, og helsesykepleier kan ikke si noe til dine foreldre om dine tanker og følelser.

Det at du ikke blir møtt med support når du sier du er panfil, er ikke noe du skal bli lei deg for. Kanskje de andre ikke engang forstår at det betyr at man kan bli forelsket i alle kjønn. Det er jo en fantastisk ting å kunne like alle kjønn, men er i grunn bare viktig for deg. Det er ikke så viktig om alle andre støtter eller ikke støtter det. Dine følelser er ekte og det kan du kjenne i deg selv at du kan leve godt med.

Som sagt er de fleste veldig usikre på sin identitet og sine følelser for andre i puberteten. Prøv å tenk at du bare skal prøve å være den du føler deg som, ikke så mye på hva andre synes eller mener. Du kan veldig gjerne snakke litt med helsesykepleier på skolen om dette også. Helsesykepleier har taushetsplikt og kan mye om kjønn og identitet. Her kan du også få hjelp til hvordan du skal snakke med foreldrene dine. Det å ikke vokse opp med sine biologiske foreldre skaper jo også ekstra mange spørsmål og følelser i den alderen du er nå. Det er det fint å sette ord på.

Ønsker deg alt godt, og håper du får god hjelp.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 8.12.2021