Har pga. vanskelige oppvekst vansker med omsorg og i parforhold.

Jente, 20

Heisann, jeg fikk diagnosen reaktiv tilknyttningsforstyrrelse i barnsom da jeg var 15 år (grunnet grov omsorgssvikt). Nå som voksen har jeg prøvd å knytte meg til noen familiemedlemmer, blant annet min far, men det virker som at de er mindre reflektert, og ikke evner å forstå hvordan deres adferd og handlinger påvirker menneskene rundt seg. Virker som jeg har "vokst fra" mine foreldre, og jeg må innta rollen som den rasjonelle og ansvarsfulle voksne. Har virkelig behov for den omsorgen og tryggheten jeg aldri har fått fra en foresatt, og vil knytte sunne relasjoner i framtiden. Virker som jeg blir altoppskukt og ukritisk "drømmende" når jeg dater, eller er i et forhold. Ser oppførselen min objektivt i retrospekt, men det gjør meg så rådvill når det gjelder å knytte meg. Ender opp med å skyve alle fra meg. Hvordan skal jeg få fylt mine behov for omsorg/tilknytning/kjærlighet på en sunn måte? Og hvordan skal jeg klare å komme ut av denne "ukritiske kjærlighetsmanien"? En ung dame.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Hvis du pga oppveksten din ikke har fått den omsorgen du hadde behov for er det ikke rart at du har slike behov i dag. Dersom du heller ikke har hatt noen voskne rollemodeller å se opp til har du ikke "lært" deg hvordan du skal være sammen med andre eller knytte deg til andre. Det er derfor ikke rart at du både har slik behov for omsorg og at du har vansker med å knytte deg til andre.

Jeg kan ikke lære deg her hvordan du skal få den omsorgen du har behov for eller hvordan du ikke skal skyve andre fra deg. Det jeg imidlertid vet vil hjelpe deg er å snakke med noen om din oppvekst, dine behov og dine vansker relasjonelt. En psykolog vil kunne hjelpe deg med å å kunne få tilfredstilt dine behov på andre måter og kan hjelpe deg slik at du ikke skyver andre unna i parforhold. Det å ha noen å snakke med vil kunne hjelpe deg slik at du blir tryggere på deg selv, dine behov og slik at du får det lettere i parforhold.

Mitt råd til deg er at du snakker med fastlegen din, viser legen din det du har skrevet her til oss i ung.no og ber legen din henvise deg til samtaler hos en psykolog. Du vil mest sannsynlig ikke har rett på behandling ved DPS men legen din kan henvise deg til en psykolog med helfoavtale (betaler du kun egenandel).

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 8.12.2021