Hvordan kan jeg bli sterk og akseptere oppveksten min?

Hei! Jeg har vokst opp med mye vold og to foreldre som har slitt (kreft, alkoholisme), og hatt noen svakheter rundt foreldrerollen. Selv om jeg har gått- og fremdeles går- til bup i 4 år, så har jeg enda ikke kommet meg ut av huset og har ikke fått hjelp av barnevernet med noe omplassering. Nå er det for sent fordi jeg er 18 og jeg får vondt av å tenke på at jeg aldri kommer til å ha en mamma eller pappa til å støtte meg i livet. Skulle ønske jeg hadde blitt adoptert eller hatt fosterforeldre, men det kommer jeg aldri til å få. Hvordan kan jeg bli sterk, og akseptere det faktum at jeg aldri kommer til å bli holdt og få omsorg av en voksen jeg er glad i, og klare å stå på egne ben resten av livet? Føler meg svak for å ønske det. Enkelte mål jeg har i livet (som å bli lege) virker i tillegg uoppnåelig pga ekstravansker som adhd, ptsd og spiseforstyrrelsen. Håper det ga mening og at dere har noen gode råd!